DEL

Kystmagasinet 7.14: Reketrålerflåten som fisker i Sør-Norge består i stor grad av eldre fartøyer med enkelt utstyr og svært variabel inntjening. Nå viser tre fartøyer vei med innovative løsninger som gir økt effektivitet og bedre kvalitet. Piraja, Tempo og Caprice setter en ny standard for reketrålerne i sør.


( 03.11.2014 )

– Vi installerte en rekefabrikk fra danske Intech da vi bygget om fartøyet i 1911, forteller skipper og reder Ove Pettersen om bord på Piraja til Kystmagasinet. Fartøyet var den første norske tråleren som fikk bygget en slik fabrikk om bord. Siden fulgte to nybygg, Tempo og Caprice, som ble levert fra Vestværftet i Hvide Sande i henholdsvis juli og september.

Det tradisjonelle utstyret om bord på mindre og mellomstore reketrålere har til nå vært en rekekoker i syrefast stål fyrt med propan, rekesoll og kjølekasser i aluminium. Koketiden til rekene har blitt kontrollert manuelt. Komplett utstyr koster litt over 100.000 kroner.

Reker 3

Her testes fabrikken ut for første gang om bord på Caprice.

 

Piraja var først

– Vi valgte å installere en skikkelig rekefabrikk om bord da vi bygget om Piraja i Polen i 2011. I praksis bygget vi nesten et nytt skip. Vi beholdt den gamle motoren og en del utstyr, og fikk bygget nytt skip utenpå maskinrommet. I den forbindelse fikk vi også installert en rekefabrikk fra Intech om bord, forklarer Pettersen.

 

Piraja var nylig svært uheldig. Motoren gikk tom for olje og skar seg. Deretter var det bare å bli slept over Skagerrak til Vestkajen Maskinværksted i Hirtshals for å få på plass ny maskin, forteller Pettersen. Når vi gjør intervjuet står båten på slippen. Den gamle maskinen er kommet ut, og den nye står på verkstedet og venter på at maskinrom og fundament blir tilpasset. Pettersen er utålmodig. Piraja er ikke kjent for å være en båt som tilbringer mye tid ved land.

 

Fisket for 20 millioner kroner

Piraja er i motsetning til mange andre fartøyer ikke helt avhengige av å fiske reker. De har kvote på kolmule, makrell, NVG-sild, Nordsjøsild, tobis, sei og øyepål. Rekekvoten er på 67 tonn. Men Ove og de to andre medeierne Birger Kristoffersen og Kurt Pettersen vil gjerne fiske rekekvoten og levere best mulig kvalitet. I fjor fisket de for mellom 20 og 21 millioner kroner. Rundt en tredjedel regner Pettersen med at var reker. For en båt som primært fisker med trål sør for 62 breddegrad er det et svært godt resultat.

Reker 7

Dette anlegget er installert om bord på den danske reketråleren Casilo, bygget i 2012.

 

 

Koker 1500 kilo reker i timen

I likhet med de to nye trålerne Tempo og Caprice, samt den danske reketråleren Casilo, fikk Piraja installert en rekekoker som har navnet Connie 800. Denne produseres av det danske selskapet Intech International AS i Brønderslev. Bedriften er spesialisert på prosessutstyr til både fiskeri og landbasert matvareproduksjon.

 

Rekekokeren lages i tre versjoner, 500, 800 og 1200. Den minste har en kokekapasitet på opptil 800 kilo reker per time ved tre minutter koketid. Koketiden på reker avgjøres av størrelsen. Modellen som tre norske fartøyene har installert, Connie 800, har kapasitet på 1.500 kilo per time.

 

Automatisert anlegg

For trålerne betyr rekefabrikkene effektivisering og ikke minst mye jevnere kvalitet på rekene. Når rekene kommer om bord går gjennom en bifangstseparator som fjerner det aller meste av bifangsten. Det er fortsatt mange reketrålere hvor det aller meste av bifangsten må sorteres ut for hånd.

 

Rekekokeren, som har en oljebrenner som gir varme, oppnår korrekt koketemperatur på 98 grader etter 45 minutter. Med et oljeforbruk på cirka atten kilo per time ved maksimal belastning er denne ikke dyrere i drift enn propananlegg som varmer tradisjonelle rekekokere.

 

Rekene går på bånd fra bifangstseparatoren og blir sortert i konsumreke og industrireke. De siste leveres ferske til mottak. Konsumreken fortsetter på båndet og inn i kokeren. Størrelsen på rekene avgjør hvor lenge de kokes. Alt skjer helt automatisk. Etter koking blir rekene kjølt og satt ned i kjølerommet. Piraja, Tempo og Caprice kan i praksis operere effektivt med et mannskap på to, selv om de gjerne er tre om bord.

Reker 8

Det er mange eldre fartøyer i rekeflåten i sør. Her ligger Monsun (til venstre) som er bygget i 1966 og Sjøvik bygget i 1985 ved kai i Hirtshals.

 

 

Mange fisker ikke rekekvotene

Sør for Hordaland er det bare to større reketrålmiljøer igjen. Regner man bare med større båter over 21 meter er det seks på Karmøy som aktivt fisker reker, fire i Egersund og ti i området Flekkerøy og Søgne. Som også oversikten viser er det trette båter som har rekerettigheter i sør, men som så langt i år ikke har benyttet disse. Alle vil heller ikke gjøre det. De har andre kvoter som de finner det mer lønnsomt å fiske på.

 

Skipper Geir Leidland om bord på Caprice, som er omtalt i en nybyggreportasje annet sted i denne utgaven av Kystmagasinet, sier at han ikke er i tvil om at, skal det være liv laga å fiske reker, så må det investeres i utstyr om gir maksimal kvalitet.

 

– Fabrikken har kostet oss nærmere to millioner kroner. Men jeg tror vi vil tjene anlegget inn raskt. Kombinert med dobbeltrål vil vi fiske mer effektivt enn før, og kunne behandle fangsten raskere, forteller Leidland. Konsumrekene Caprice fisker leveres til Lerøy sitt mottak i Sirevåg. Industrirekene leveres til pilling ved andre mottak.

 

Klarer Tempo og Caprice, som primært fisker etter reker, og bare i begrenset grad fisker etter annen fangst, å vise at nye fartøyer med innovative løsninger for behandling av fangst å bli lønnsomme, vil nok flere andre redere tenke i samme retning. Oversikten Kystmagasinet har satt sammen av reketrålere viser at de som fisker effektivt også tjener penger.

Reker 6

Liten industrireke kokes ikke, men går rett i lasterommet for kjøling. Den leveres til pilleanlegg i land.

 

 

Reketråleren med størst fangst per 1. oktober er Tråsavik med 90,7 tonn. Denne båten drives ikke som aksjeselskap, men er nok en av de med størst inntjening. En annen Egersundsbåt, Monsun fra Flekkerøy, har fisket 76,45 tonn. I fjor hadde fartøyet, som er bygget i 1966, 9,6 millioner kroner i inntekter og nesten en million i driftsoverskudd. Enda bedre resultat hadde tråleren Hellevig fra Søgne. Den fisket for over 11 millioner kroner og kunne skilte med et driftsoverskudd på 2,6 millioner kroner. I år er Hellevig så langt det fartøyet som har fisket nest mest, med en fangst på litt over 79 tonn.

 

Caprice fikk investorer med tro på prosjektet med på finansieringen av nybygget. Piraja klarte å finansiere ombygging og fabrikk uten å måtte selge unna deler av selskapet. Det interessante blir å se om andre følger etter, eller om lav egenkapital gjør at få klarer å stable på beina nødvendig kapital.

 

 

Fartøyer 21 meter i Rogaland, Aust- og Vest Agder:

(Fartøyer med «kystreketrål 11 m og over»)

Fartøy Hjemsted Loa Bygget Tonn 14* Omsetn.13 Driftsres.
 

Rogaland

Fiskebøen Egersund 21,50 1967 24,8 3.900 -183
Caprice** Egersund 27,40 2014 2,54 5.456 786
Tråsavik Egersund 26,50 2006 90,72 Ikke AS
Skårholm Sævelandsvik 23,95 1994 66,94 5.484 700
Rima Sævelandsvik 23,95 1977 20,61 2.682 -233
Ganthi Vedavågen 32,40 1979 0,88 18.026 -1.691
Erly Sævelandsvik 26,00 1981 6,29 5.630 -1.547
Toya Kopervik 28,10 2003 49,34 6.300 -90
Mersey Egersund 30,35 1966 37,35 2.468 17
Guldringnes Utsira 27,43 1967 37,39 4.855 -686
Håflu Bokn 30,56 1978 0,00
Sailor Egersund 27,30 1974 0,00
Salvøy Vedavågen 41,18 1964 0,00
Quo Vadis Vedavågen 34,07 2014 0,00
Skude Kopervik 32,11 1986 0,00
Skude Senior Skudeneshavn 39,95 1968 0,00
Silvervåg Kopervik 23,10 2010 0,00
 

Vest Agder

Monsun Flekkerøy 33,63 1966 76,45 9 653 928
Piraja Flekkerøy 38,70 1983 59,22 20.664 4.116
Sjøvik Flekkerøy 27,49 1985 66,68 7.018 175
Horisont III Kristiansand 33,18 1986 68,84 9.667 1.466
Eigenes Mandal 27,13 1975 61,97 7.477 671
Hunter Søgne 26,25 1984 32,48 8.342 269
Hellevig Søgne 26,20 1988 79,25 11.290 2.625
Rocky*** Søgne 26,16 1986 47,92 7.542 150
Tempo*** Søgne 27,40 2014 55.28
Lillevig Søgne 21,30 1985 28,52 3.434 79
Bris Søgne 26,14 1976 69,81 6.897 273
Noordvaerder Flekkefjord 27,40 2001 0,00
Nesebuen Lindesnes 23,86 1993 0,00
Glomfjord**** Søgne 33,80 1992 0.00
Sille Marie Søgne 37,30 2000 0,00
 

Aust Agder

Astrid Ann Arendal 25,84 1980 49,16 ANS ANS
Høvågtrål Høvåg 23,90 2000 63,36 8.099 65
Starlight Rays Kolbjørnsvik 26,40 2000 0,00
Kjelsvik Kolbjørnsvik 27,40 1987 0,00

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister, Proff.no. *Tonn reker fisket 01.01 – 01.10.2014 ifølge Fiskeridirektoratet. **Caprice ble solgt i fjor og fisket derfor bare halve året. *** Rocky og Tempo eies begge av Tempofisk AS. **** Glomfjord fisker primært etter raudåte.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.