DEL

Kystmagasinet 3.15: Kystmagasinet har sett på inntjeningen til ulike deler av sjark- og kystflåten under 28 meter lengde. Vi kan allerede nå utrope de minste sjarkene som fjorårets vinnere med en økning i fangstverdien på 36 prosent. I tillegg utmerker Nordsjøtrålerne i Aust-Agder seg blant vinnerne i to lengdegrupper.


( 27.04.2015 )

 

Flertallet av norske fiskebåter er små sjarker med lengde under elleve meter. Disse utgjør flere fartøyer enn den øvrige fiskeflåten til sammen. I fjor var disse også fiskeflåtens vinnere målt i prosentvis økning i inntjening. Sjarkflåten under 11 meter økte fangstverdien med hele 36,4 prosent fra 2013 til 2014.

 

I snitt fisket hver av de 4.714 båtene under elleve meter i 2014 for 318.417 kroner, mot bare 233.414 kroner i 2013. Den formidable økningen i fangstverdi skyldes delvis økte torskepriser, men også fremvekst av nye fiskerier som gir bedre driftsgrunnlag for sjarkfiske.

 

Det er også viktig å huske at langt fra alle små sjarker blir brukt til fulltids fiske. Mange brukes til å ta torskekvoten og nok fisk til at man blir stående på blad B i fiskarmantallet. En del fiskere som arbeider om bord på større fiskefartøyer drifter i tillegg en sjark i friperiodene.

 

Når inntektene øker kraftig fra fartøyer med lengde under 11 meter til fartøyer med lengde 11 til 14,99 meter, skyldes dette nok at en større andel av disse fartøyene har både større kvoter og større investeringer i båt og utstyr som må forsvares gjennom et mer aktivt fiske.

Kystfartøy 3

Fartøyet Idse jr. på Sildefiske i Ryfylke. Idse jr. er et eksempel på at det er mulig med høy inntjening på små fartøyer. Fartøyet som er 12,34 meter langt har fisket for flere millioner kroner årlig.

 

Total fangstverdi 2013 og 2014 fordelt på ulike lengdegrupper

 Lengde 2013 2014 Endr. i %
Antall fartøyer Total fangstverdi Per fartøy Antall fartøyer Total fangstverdi Per fartøy
Under 11  4 848 1 136 442 233 414 4 714 1 501 018 318 417 36,4 %
11-14,99 719 1 080 937 862 679 689 1 179 878 945 415 9,6 %
15-20,99 167 465 369 756 697 150 481 730 816 491 7,9 %
21-27,99 137 966 330 6 529 526 130 1 012 618 7 500 814 14,9 %
28 m + 250 9 001 878 69 245 215 251 10 006 671 82 021 893 18,5 %

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

 

Sjarkflåten har en relativt liten andel av de pelagiske fangstene, men en relativt stor andel av mange andre arter. I fjor fisket mindre kystfartøyer og sjarker under 28 meter, torsk til en verdi av 1,972 milliarder kroner. Det tilsvarer 42 prosent av samlet fangstverdi for torsk i fjor. Cirka en fjerdedel av fangstverdien på hyse og sei kom også fra fartøyer med største lengde under 28 meter.

 

For mange fiskeslag var det det fartøyer under 28 meter som sto for det meste av fangsten. Nesten 70 prosent av verdien på lyr, 77 prosent av fangstverdien på kveite, nesten hundre prosent av verdien på rødspette, piggvar, rognkjeks, samt breiflabb kom fra fartøygruppene under 28 meter.

 

Dette skyldes at store fartøyer fisker på større fiskekonsentrasjoner for å få lønnsomhet. Mange arter som kongekrabbe, taskekrabbe, hummer og sjøkreps er også i hovedsak fangstet av mindre fartøyer. I fjor var også over halvparten av all reke fisket med fartøyer under 28 meter.

Kysrtfartøy 2

Vest-Agderbåten Pion på 10,66 meter tilhører lengdegruppen som økte inntjeningen mest i fjor.

 

Fordeling av fangstverdi for fartøyer over og under 28 meter

 ART 2004 2009 2014
Under 28m Over 28m Under 28m Over 28m Under 28m Over28m
Torsk 1 584 872 1 173 723 1 610 629 1 201 734 1 971 676 2 630 463
Hyse 152 371 301 586 133 772 694 133 303 981 891 510
Sei 277 542 556 395 301 670 903 379 333 838 910 480
Brosme 19 375 63 150 17 059 79 645 22 086 74 505
Lange 34 502 138 657 32 697 139 651 40 724 138 863
Blålange 766 1 080 1 027 1 284 360 1 114
Lyr 20 407 2 663 17 699 3 683 13 194 5 824
Lysing 12 181 968 17 315 2 566 15 219 20 050
Hvitting 274 235 238  142 2 258 2 588
Blåkveite 107 237 217 010 49 652 151 194 98 130 247 152
Kveite 21 491 21 204 40 301 11 010 70 834 21 052
Rødspette 19 775 16 204 16 998 84 8 374 277
Tunge 1 650 8 582 404 0 243 0
Smørflyndre 1 183 163 1 521 86 284 253
Sandflyndre 11 437 214 0 217 62
Lomre 940 96 1 138 21 1 033 177
Slettvar 796 655 657 0 733 12
Piggvar 1 973 3 549 2 459 3 3 080 104
Annen flatfisk 663 5 353 242 0 152 130
Uer 32 735 81 930 30 532 31 371 21 189 164 634
Breiflabb 86 794 4 966 108 327 1 627 49 453 2 491
Rognkjeks 26 142 0 12 561 0 1 088 0
Kongekrabbe 80 384 0 126 752 831 130 035 2 099
Hummer 6 791 0 8 971 0 9 122  0
Sjøkreps 13 564 929 23 558 162 20 797 70
Reke 233 415 603 865 257 285 296 782 304 889 250 164

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

 

Fangst og fangstverdi for fartøyer med lengde under 28 meter siste fem år

 Lengde 2010 2011 2012 2013 2014
1000Tonn Mill.NOK 1000Tonn Mill.NOK 1000Tonn Mill.NOK 1000Tonn Mill.NOK 1000Tonn Mill.NOK
Under 11 112 1 072 116 1 345 120 1 365 119 1 136 145 1 501
11-14,99 106 920 122 1 161 121 1 169 129 1 081 131 1 180
15-20,99 59 486 62 589 56 544 59 465 55 482
21-27,99 337 1 437 209 1 420 169 1 228 147 966 134 1 013
28 m og over 2 062 9 401 1 787 11 484 1 670 9 858 1 634 9 002 1 844 10 007
Ikke oppgitt 3 31 3 34 3 37 2 22 3 27

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

 

Lønnsomheten innenfor ulike lengdegrupper varierer kraftig fra fylke til fylke.  For de minste sjarkene under elleve meters lengde kom Hordaland klart ut som det mest lønnsomme sted å drifte en liten sjark. I snitt fisket de små sjarkene i Hordaland for 449.000 kroner hver. Hadde vært mulig å holde sjarker som bare brukes deler av året utenfor, ville tallene mest sannsynlig vist at det er mulig å skaffe seg en god årslønn selv om en driver alene med en båt under elleve meter. Hvor god vil selvfølgelig være avhengig av hva slags fiskeutstyr som brukes og hvor store kapital- og vedlikeholdsutgifter det er på sjarken.

 

Interessant er også at Vestfold og Finnmark har rundt samme inntjening på fartøyer under elleve meter. I landings- og sluttregisteret er det fire sjarker hjemmehørende i Buskerud. Disse hadde en gjennomsnittlig inntjening på 21 500 kroner. Disse er tydeligvis sjarker som drives som ren hobby.

Kystfartøy 4

Sjarken Stig Tommy fra Innfjord i Nordland fisker både med not og konvensjonell redskap etter torsk, hyse, sei, sild og makrell. Den er representativ for moderne sjarker som gir god inntjening for eierne.

 

 

2014: Fangstverdi fartøyer under 11 meter fordelt på fylke

Fylke Fangstverdi totalt(1000 kr) Ant. fartøyer Fangstverdiper fartøy
Hordaland 123 755 349 499 000
Finnmark 322 975 784 412 000
Vestfold 19 767 49 403 000
Troms 235 075 674 349 000
Sør-Trøndelag 77 153 223 346 000
Østfold 23 162 70 331 000
Nordland 375 309 1200 313 000
Telemark 10 535 37 285 000
Nord-Trøndelag 41 396 154 269 000
Møre og Romsdal 118 037 457 252 000
Rogaland 57 563 248 232 000
Vest-Agder 36 436 172 212 000
Sogn og Fjordane 42 233 202 209 074
Aust-Agder 14 955 73 205 000
Oslo 1 733 9 193 000
Akershus 849 9 94 000
Buskerud 86 4 21 500

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

 

 

Aust-Agder på topp

I størrelsen 11 til 14,99 meter er det nok færre sjarker som drives som bierverv eller hobby. En femten meter sjark kan raskt koste noen millioner å bygge, og det er andre krav til mannskap for å kunne drive fartøyene. Derfor er det naturlig at inntjeningen i snitt er atskillig høyere enn for fartøyene under elleve meter.

 

Kanskje mest overraskende er det at åtte sjarker i denne gruppen, med Aust-Agder som hjemfylke, har den høyeste inntjeningen. Sju av disse båtene er reketrålere, mens en fisker med konvensjonell redskap etter torsk. Fire av reketrålerne tråler også etter sei. Dette viser at et fiske i Nordsjøen og Skagerrak kan være lønnsomt, og nok er en medvirkende årsak til at det skjer en fornying i rekeflåten her.

 

Båtene fra Aust-Agder har over dobbelt så høy fangstverdi som fartøyene i samme lengdegruppe hjemmehørende i Rogaland. Også her fiskes det en del reke, men det er stor spredning på alt fra torsk nord for 62. breddegrad til notfiske etter sild og makrell.

Kystfartøy 5

16,2 meter lange Lysbøen fra Fredvang i Lofoten på vei til Ramberg for å losse fisk. Fartøyet er bygget i 1974, ombygget i 1986 og fisker med konvensjonell redskap etter torsk, hyse og sei. Eldre båter med lave kapitalkostnader kan være svært lønnsomme om ikke vedlikeholdskostnadene blir for høye.

 

2014: Fangstverdi fartøyer 11 – 14,99 meter fordelt på fylke

Fylke Fangstverdi totalt(1000 kr) Ant. fartøyer Fangstverdiper fartøy
Aust-Agder 20 751 8 2 594 000
Finnmark 209 376 99 2 115 000
Troms 220 444 105 2 100 000
Østfold 25 088 12 2 091 000
Telemark 13 072 7 1 867 000
Nordland 367 493 224 1 641 000
Nord-Trøndelag 38 184 24 1 591 000
Møre og Romsdal 111 812 71 1 575 000
Sogn og Fjordane 23 024 16 1 439 000
Hordaland 41 117 31 1 326 000
Vest-Agder 20 940 16 1 309 000
Sør-Trøndelag 42 905 35 1 226 000
Vestfold 7 142 6 1 190 000
Rogaland 37 778 34 1 111 000
Akershus 753 1 753 000

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

 

Sogn og Fjordane best blant «store sjarker».

Det er ikke alle som liker at en kaller fartøyer i størrelsen 15 til 20,99 meter for sjarker. Dette er i praksis kystfiskefartøyer, og ikke store sjarker. Skal vi tro Store Norske Leksikon er en sjark en båt mellom 20 og 30 fot. Men i senere år har tradisjonelt sjarkdesign blitt brukt på stadig større båter. Så vi tillater oss å utrope fiskerne i Sogn og Fjordane som de med best lønnsomhet blant «de store sjarkene» mellom 15 og 21 meter.

 

De seks båtene i denne lengdegruppen som hører hjemme i Sogn og Fjordane, fisket hver for 6,6 millioner kroner i fjor. På en andre plass kom finnmarkingene med 3.9 millioner kroner. Også i denne klassen kom tre båter fra Aust-Agder høyt opp, med en gjennomsnittlig fangstverdi på 3,6 millioner kroner.

 

Selv om en av båtene fra Sogn og Fjordane fisker reker, og en i hovedsak med not, er fem av de seks fartøyene på fiske i Lofoten når dette skrives. Det er i hovedsak torskefiske med konvensjonell redskap som skaper de høye fangstinntektene.

Kystfartøy 5b

 

 

2014: Fangstverdi fartøyer 15  – 20,99 meter fordelt på fylke

Fylke Fangstverdi totalt(1000 kr) Ant. fartøyer Fangstverdiper fartøy
Sogn og Fjordane 39 671 6 6 612 000
Finnmark 59 016 15 3 934 000
Troms 61 570 16 3 848 000
Aust-Agder 10 788 3 3 596 000
Nordland 229 278 75 3 057 000
Vest-Agder 11 468 4 2 867 000
Hordaland 22 709 8 2 839 000
Rogaland 6 814 2 2 271 000
Østfold 2 225 1 2 225 000
Møre og Romsdal 28 563 14 2 040 000
Nord-Trøndelag 5 646 3 1 882 000
Sør-Trøndelag 3 982 3 1 327 000

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

 

Sogn og Fjordane også best på store kystbåter

Sogn og Fjordane har også de mest produktive fartøyene i størrelsesgruppen 21 til 28 meter. Mens hver av fylkets ni båter i denne lengdegruppen fisket for 13,1 millioner kroner i fjor, klarte 12 båter i Møre og Romsdal bare å fiske for 11 millioner kroner. Dårligst ut kom seks båter i Hordaland med en gjennomsnittlig fangstverdi på 4,1 millioner kroner.

 

Det blir ofte feil å sammenligne fartøyer på et så enkelt grunnlag uten å ta hensyn til kvotegrunnlag, redskap og fartøyets alder. Men når Aust-Agder igjen dukker opp i blant de med høyest fangstverdi, viser det tydelig at visse fiskerier er mer lønnsomme enn andre i denne gruppen. Det er fire fartøyer i den aktuelle lengdegruppen som hører hjemme i Aust-Agder. Samtlige er Nordsjøtrålere som blant annet har tillatelse til å fiske etter reke og sei.

 

2014: Fangstverdi fartøyer 21 – 27,99 meter fordelt på fylke

Fylke Fangstverdi totalt(1000 kr) Ant. fartøyer Fangstverdiper fartøy
Sogn og Fjordane 117 734 9 13 082 000
Møre og Romsdal 131 977 12 10 998 000
Sør-Trøndelag 10 153 1 10 153 000
Aust-Agder 34 032 4 8 508 000
Troms 127 375 16 7 961 000
Finnmark 57 182 8 7 148 000
Nord-Trøndelag 13 466 2 6 733 000
Vest-Agder 73 456 11 6 679 000
Nordland 369 767 50 4 930 000
Rogaland 52 985 11 4 817 000
Hordaland 24 490 6 4 082 000

Kilde: Tall er hentet fra Fiskeridirektoratets merkeregister og landings- og sluttseddelregister og bearbeidet av Kystmagasinet. Tall for 2014 er foreløpige tall per 07.01.2015.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.