DEL

Kystmagasinet har sett nærmere på Norges nyeste garnbåt, MS Fanøyvåg, et topp moderne fiskefartøy med gode arbeids- og bofasiliteter for mannskapet, masse avansert utstyr og en effektiv fabrikk med frysekapasitet for flere ukers fangst.


( 15.02.2016 )

Rederne, Johnny Seljeseth og sønnen Geir Henning, er godt fornøyd med nybygget, som er designet av Naval Consult og bygget av Stadyard, som begge er lokalisert på Raudeberg like nord for Måløy. Dette er verftet sitt byggenummer 38, og designet er av typen NC90.

Tre fornøyde personer om bord i nye Fanøyvåg. Fra venstre sjefen for Stadyard, Agnar Lyng og de to rederne, Johnny og Geir Henning Seljeseth.

Tre godt fornøyde karer om bord på MS Fanøyvåg. Fra venstre daglig leder ved Stadyard, Agnar Lyng og rederne Johnny og Geir Henning Sljeseth.

Langt mer moderne

Vi hadde gleden av å borde nybygget bare noen timer før kursen ble satt mot nærliggende fiskefelt for prøvefiske. Det meste var da strøkent om bord, både i arbeidsområdene og i boligseksjonen, og det gjensto bare små justeringer på noe av det tekniske utstyret. Garna lå i bingen og mannskapet var på plass, klare til en etterlengtet førstetur om bord i et fartøy som har fasiliteter som ligger adskillige nivå over gamlebåten på vel 20 meter. Nye MS Fanøyvåg har hovedmålene 27,97×8,50, og er volummessig mye større og langt mer moderne, på alle mulige måter.

 -Her er det god plass, og det er lyst og trivelig overalt, både i boligdelen, og ikke minst i messe og salong, men også i arbeidsområdene. Det er svært lite støy og vibrasjoner om bord, og alt dette er noe som er med å øke trivselen, sier en fornøyd Geir Henning Seljeseth. Han trekker også frem stampefinnene som et fortrinn i så måte. De er montert på hver side i bakkant av bulben, og de vil gjøre bevegelsene langt mer behageligere i motsjø. Det gjelder ikke minst under draging av garn.

Fanøyvåg

Fanøyvåg er et flott fartøy, med hovedmålene 27,98 m x 8,50 meter. Bruttotonnasje er 392 tonn mens lastekapasitet i to separate fryserom er på 244 kubikk.

Tidlig fiskerkarriere

Rederiet Seljeseth AS og rederne selv kommer fra Fanøya i Batalden, en øygruppe som ligger like nordvest for Florø. Fiske har vært hovednæringsvei for denne familien de to siste generasjonene. Faren Johnny (57) har vært i ordinært fiske siden konfirmasjonen, og har vært skipper på egen skute i mange år. Men karrieren startet egentlig lenge før det. I 3-4 års alderen var han med faren på hjemmefiske og dro line. Etter hvert som Johnny ble eldre dro han ut med bestefaren sin robåt for å fiske, og med faren sin snekke etter det.

Kommersielt fiske med egen båt startet med en 27 fot stor Viksund fra 1974. Deretter gikk det slag i slag på stadig større båter, en Viksund 33 fra 1973, en 14 meter Sandøy sjark fra 1988 og så nest siste Fanøyvåg med hovedmålene 20,86 x 5,8 meter. Båten var fra 1990, men ble kjøpt brukt av Gudmund Mikkelsen fra Vannøya i Troms i 1998 og ombygd/forlenget og modernisert i 2003. Dette siste fartøyet ble solgt rett før årsskiftet i 2014, og den har i dag har navnet Bjørnson med hjemmehavn i Brønnøysund.

Men tilbake til nybygget MS Fanøyvåg. Sønnen til Johnny, Geir Henning, er for lengst aktiv i rederiet som part og i drift. De to bytter på å være skipper om bord. Sønnen har for øvrig både fiskeskipperpapirer og fagbrev i fiske og fangst, og også han startet sin fiskerkarriere i ung alder. Han var også en av de som tidlig var mye plaget med sjøsyke. Geir Henning spydde på hver eneste tur med noe sjø og slingring, i rundt ett år av læretiden. I følge faren er det bare sønnens stahet som gjorde at han fortsatte sin karriere på sjøen etter dette året. De fleste ville gått på land og blitt der. I dag er sjøsyke en saga blott, og Geir Henning trives godt både i jobben og yrket.

Fanøyvåg

Fanøyvåg

Nybygget har en romslig og godt utstyrt bro.

Brukbart med kvoter

Nye Fanøyvåg har brukbart med kvoter, selv om de bare har halvannen kvote nord for 62. breddegrad. Rederne kunne tenkt seg mer der. I år kan de fiske rundt 330 tonn torsk (rundt vekt), 210 tonn sei og 180 tonn hyse nordafor. De har også en liten blåkveitekvote på 22,5 tonn. Normalt har de fisket hele kvoten i nord på vel en måned. (I år må beregner de litt lengre tid, som følge av blant annet større tillatt mengde bifangst.)stryk dette

Men spesialiteten til det nye fartøyet fra Batalden, og også de foregående, er fiske av lange, brosme, lyr og uer sør og nord for 62. breddegrad, som det er fritt fiske på. Slik vil det også være de nærmeste årene, forteller de to rederne. Når det gjelder kvotebelagte ressurser i sør har de 250 tonn torsk (rund vekt) og 800 tonn sei. I et normalår har de i tillegg fisket rundt 500 tonn lange, brosme, lyr og uer (sløyd vekt).

Fanøyvåg

Fanøyvåg

Fanøyvåg har en topp moderne fabrikk. Det nederste bildet er fra fryserommet.

Skjønner ikke bifangstbegrensning

Geir Henning trekker frem ueren, som har vært veldig godt betalt, men som nå har blitt en kvotebelagt art, uten at han helt skjønner hvorfor. De har bare opplevd en oppgang i ressursene og fisket på feltene fartøyet har operert, noe som står i skarp kontrast til forskernes bestandsresultater. Skipperen synes også det er trist at håbrand har blitt en fredet art, også dette på tross av at den har blitt stadig mer vanlig å få de senere årene som bifangst. Ellers er det gledelig at de fleste bestander er i god forfatning.

Rederne regner med at Fanøyvåg vil være på fiske vel 300 dager i året. En garnbåt som dette er ment å være operativ hele året, og den skal bare være i land for å levere fangst og skifte mannskap. Geir Henning regner med at det blir snakk om tre-fire uker mellom hvert mannskapsskifte, men at de da trolig må inn å levere innimellom. Nybygget får et fast mannskap på 8-9 personer, og målet er å ha en avspaseringsordning med et halvt ekstramannskap.

Fanøyvåg

Geir Henning ved sløyemaskinen, som ble kjøpt brukt. Den tar det meste av fisken, men ikke de største.

Nok trim å være garnfisker

Det finnes fem tomannslugarer og en skipperlugar om bord, så egentlig har fartøyet plass til 11. Alle lugarer er utstyrt med bad, TV og mulighet til å koble seg til internett via Wifi anlegg i hele boligseksjonen. Nybygget har også en stor messe og salong med flott møblement og en godt utstyrt bysse. Videre kan det nevnes at de finnes en stor garderobe ved inngangen til fabrikken, med salong, kaffebar, klesskap, hansketørkere og annet utstyr. Det er ikke noe trimrom om bord, men som Geir Henning og faren sier, så er det mer enn trim nok å drifte med garn.

Fanøyvåg er en ren garnbåt. En del rynker litt på nesen når det er snakk om fiske med garn, spesielt med tanke på kvalitet. Men Geir Henning fnyser av dette. Han forteller at de bruker garn med mye fløyt og ekstra tykk tråd (gøtt). Det gjør at bruket står godt utstrukket fra bunnen og oppover, og at mye av fisken som fanges dermed er levende når tas om bord. De får stort sett samme pris på fangsten som andre fartøygrupper. Det er heller ikke snakk om at garna står ute særlig lenge om gangen, bare fra 2-12/14 timer, avhengig av årstid og temperatur. Også det øker andelen levende fisk og derav kvaliteten. Skipperen slår fast at det viktigste med denne type fiske, er å bruke sunn fornuft. Da går det meste bra.

Nybygget er utstyrt med en Cummings KTA38-M hovedmotor på 746 kW (1015 hk). Gir og propellanlegg er levert av Heimdal. De to hjelpemotorene, begge Cummings, hver på 317 kW, er plassert på hver side av hovedmotoren, og maskinrommet er overraskende stort og oversiktlig på tross av alt utstyret. Under prøveturen ble det logget tolv knop på fullt og litt over ni knop på marsjfart ved 1.350 omdreininger.

Fanøyvåg

Glimt fra et godt utstyrt motorrom med hovedmaskinen i midten mens det er installert en hjelpemotor på hver side.

Ren båt

Fanøyvåg er en ren båt med tanke på utslipp av farlige miljøgasser. Dette er også en paragrafbåt der største lengde, før man kommer opp i neste gruppe, er 28 meter. Nybygget har en vannlinje på rett under 24 meter, som gjør at rederne slipper kravet til mob-båt og to anker. Geir Henning sier de trolig hadde valgt et fartøy på 32-33 meter om de ikke var for grensen på 28 meter, og dermed blant annet fått plass til en platefryser til. Men han slår samtidig fast at det ferdige fartøyet er stort nok, og at de alt i alt er fornøyd med valgene som er gjort.

Det er Westmek som har levert fabrikkutrustningen, som består av garnrenner, binger, mellomlagringstanker, en Baader 162 sløyemaskin, en cargolift og mye annet. I fabrikken er det god plass, og mannskapet står beskyttet fra vær og vind under dekk mens fisken greies ut av garna, før den går videre i bløggingstanker, gjennom sløyemaskin (ikke de største) og til slutt pakkes i sekker og sendes ned i lasterommet under fabrikken med heis.

Fanøyvåg

Fanøyvåg

Messen og salongen er lys og trivelig. Maskinist Charles Domben (t.h.) og stuert Ken-Jørgen Nekkøy (t.v.) gleder seg til å komme i drift med nybygget.

Stort lasterom

Fartøyet har to store lasterom på i alt 243 kubikk, begge fryserom. Men det ene kan også brukes som kjøl for lagring av fisk i kasser med is eller kar med slusj, om det blir aktuelt. Det er plass til rundt 130 tonn HG-fisk om bord, og platefryserne har kapasitet til 12-13 tonn i døgnet. Når det gjelder avfall fra fisken er det bare rogna som blir tatt vare på. Resten går over bord. De skulle gjerne tatt vare på lever og slog til ensilasje, med slik det er nå, er prisene altfor lave til at det lønner seg, slår rederne fast.

Fanøyvåg har en romslig og velutstyrt bro med navigasjons- og kommunikasjonsutstyr som er levert av Sigurd Solberg i Florø, og som består av blant annet JRC S300 radar, Furuno DRS6R radar, Furuno FCV-30 ekkolodd, MaxSea kartmaskin, Simrad ECDIS, JRL-21 GPS-kompass, Simrad AP7 autopilot, Autonautic magnetkompass, JRC NCR-333 Navtex og Intellian satellittantenne. De to styreposisjonene er adskilt med halvvegg. På babord side finnes en salong.

Fanøyvåg

Skrev kontrakt på Fanøyvåg i kroner

Rederne startet planene om et nybygg alt i 2013 da fiskeprisene var på bunn. Likevel fikk de god forståelse og økonomisk støtte fra både Innovasjon Norge og deres faste bankforbindelse, Sparebanken Sogn og Fjordane. Gledelig for rederne er det at fiskeprisene har økt kraftig siden den gang bestemmelsen om bygging ble tatt, noe som også har gjort båtprosjektet mer lønnsomt. Det samme har kontrakten i norske kroner gjort. Uten denne låsningen av valuta hadde totalprisen blitt 10- 20 prosent høyere. Skroget er bygget i Stettin i Polen, og forsinkelser gjorde at det meste av utrustningen også ble utført der, mens det bare ble foretatt mindre justeringer hos Stadyard, som har vært ansvarlig for hele byggeprosessen. Det meste av forsinkelsene ble tatt inn, slik at fastsatt overleveringstidspunkt ikke fikk noen konsekvenser for rederiet. Skipper Geir Henning Seljeseth kjørte selv fartøyet fra Stettin til Raudeberg.

Fanøyvåg

Garna er på plass i bindene akter.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.