DEL

Kystmagasinet 8.15: De siste to årene har rekefisket i Skagerrak og Nordsjøen vært innbringende både for fiskere og kjøpere. Også for det kommende rekeåret er det positive signaler.


( 08.12.2015 )

-Så langt i år har det vært eventyrlige rekefangst, og vi ligger på takt som innebærer i overkant av 1.000 tonn. Det forteller daglig leder ved Østlandets største mottak av fisk og skalldyr Fjordfisk AS, Kurt Allan Hansen. Han påpeker samtidig at myndighetsbestemte kvoter gjør sitt til at volumene begrenses mot hvordan fisket kunne vært volummessig.

-Uansett ligger kvotene i år høyere enn fjoråret, og det virker å være en svært god bestand av flere årsklasser som det fiskes på, sier han i en kommentar. Volumet som er levert tilsier at kvoten for båtene som leverer hos Fjordfisk har fått mengden relatert til den kvoten de kan fiske.

Svennes losser rekefangst

Svennes til kai hos Fjordfisk for å losse rekefangsten, etter et par døgn på rekefeltet i Skagerrak.

Godt rekefiske

Rekefisket sist vinter var etter sigende svært godt, og periodekvoten på 2.116 tonn reker ble fisket opp i slutten av mars. Det skapte utfordringer utover i sesongen. Denne sommeren, nærmere bestemt fra 1. juli til 16. august, innført fiskesalgslaget Skagerrakfisk og Rogaland Fiskesalgslag ukekvoter på rekefisket i Skagerrak og Nordsjøen. Dette var det mange som reagerte på (se oppslag i nrk.no), og de mente kvotene var for små for båter som drifter fem-seks dager i uken. Samtidig var kvoteøkningen fra 2013 på 15 prosent altfor liten. Kvotene ble innført i forkant av den mest hektiske delen av rekesesongen. En begrensning av rekefisket om sommeren, når etterspørselen er størst og prisene høyest for fiskere og mottakene, gjør at alle ledd taper penger.

Kokte reker

Kokte reker i soloppgang. Foto: Heidi Gabrielsen/Havforskningsinstituttet

-Det at vi fikk ukekvoter på reker er kun et resultat av at fisket er så godt som det er. Uten begrensninger ville den totale kvoten blitt fisket opp lenge før årsslutt. Slik sett ville vi hatt en lengre periode uten rekefiske, muligens i november og desember, sier Hansen. Han kan fortelle at til tross for ukekvoter hadde de såpass store mengder reker at de kunne tilfredsstille markedet, noe de også klarte i sommer da etterspørselen var enorm. Daglig leverer et 30-talls fiskebåter ved Fjordfisk AS sine mottak i Utgårdskilen, Skjærhallen og Son. I fjor ble det levert 940 tonn reker ved mottakene her. Av det var det om lag 39 prosent kokte, spiseklare reker, bedre kjent som Hvaler-reker, som gikk til et 80-talls grossister, fiskehandlere og dagligvarebutikker på Østlandet. De resterende 61 prosent var rå reker som gikk til industri for videreforedling, deriblant en stor mengde til Sverige.

Fjordfisk AS Utgårdskilen

De fleste fiskere i Hvaler har kaiplass like ved anlegget til Fjordfisk AS i Utgårdskilen. Her leverer Svennes og de andre fiskerne alt av fangst.

-Ta ungdom ombord

Tross et mer regulert fiske det siste året, har rekeflåten de siste årene vært stabil.

-I disse dager opplever vi noe rekruttering. Blant annet klargjøres en båt nå som ventes inn i fisket innen dette året. Ellers har vi fått to nye siste to årene. Rekrutteringen er naturligvis noe vi er opptatt av og som forhåpentligvis fortsetter i positiv retning også i årene fremover, forteller Hansen.

En av dem som har investert i båt og som satser for fullt på rekefiske er Christoffer Svennes (25). I fjor sommer overtok han reketråleren Hvalerbuen, en 45,5 fot stor trebåt, bygd i 1984, som han omdøpte til Eli R. Sammen med 12-15 andre rekebåter har han kaiplass i Utgårdskilen, like ved mottaket til Fjordfisk AS. Her leveres all fangst, både kokte, store reker og småreker til pilling. Med sine 25 år er han den yngste rekefiskeren i Hvaler-området, men håper selvfølgelig at flere unge våger å satse innen rekefisket.

God rekefangst

Rekefiskerne i Skagerrak har hatt et par gode rekeår, tross for lavere periodekvoter og ukeskvoter.

-I dag er det svært få ungdommer som har kjennskap til rekefisket. For å få rekruttering til fisket må kanskje de mest erfarne fiskerne tørre å ta ungdom med om bord for å lære dem opp, sier han.

Selv fikk han som 12-åring være med bestefaren på ålefisket. Rekebasillen fikk han to år senere da han ble med onkelen på rekefiske. Som 17-åring kjøpte han sin første båt, en 25 fot stor sjark som han selv rigget til fisket og startet opp for seg selv. Kystskippersertifikatet tok han året etter. Siden har han levd livet på havet og har gått veien som kadett om bord på taubåt og tatt sertifikater for å bli styrmann og skipper. Det har han gjort mens han har drevet rekefisket.

-Det holder med kystskipper for å føre reketråler, men det er mest for å ha alle papirer og sertifikater i orden at jeg gjør det, sier han.

Christoffer Svennes

Christoffer Svennes (25) er yngste rekefisker i Hvaler-området. Nå satser han mot ny og større reketråler.

Redusert kvote

Etter at han kjøpte sin egen reketråler i fjor sommer har han hatt et innbringende fiske. Sist år gjorde han seg ferdig med rekekvoten i slutten av november, og i løpet av et par turer i Skagerrak hadde han også tatt den tildelte tilleggskvoten på seks tonn. Værforholdene var da det eneste usikre momentet utover høsten. Svennes forteller om store svingninger i rekefisket de siste årene, men at fisket har tatt seg opp de siste par årene. Han har planer om å investere i større og nyere båt etter hvert, og ser for seg en 20 meter stor kombitråler, som både kan drifte etter reker og makrell. Helst vil han bygge ny båt, men en brukt båt av nyere modell er ikke å forakte.

Reketrålen tømmes

Reketrålen tømmes i kar. Foto: Heidi Gabrielsen/Havforskningsinstituttet.

-Nyere båter er helt annerledes og mer effektiv enn de eldre reketrålerne som drifter her nå. I tillegg er komforten bedre, forteller han. Med en større båt ser han også for seg en turnusordning med et mannskap på fire. I dag er de to mann om bord, og drifter to sjøvær i uka. I vinter ble periodekvotene for alle fartøygruppene redusert. For Svennes, med et fartøy på 45 fot, tilsvarte det en reduksjon fra 28 til 20 tonn. Han ser helst at kvotene skulle vært høyere.

-Tross for at havforskerne i ICES anbefalte økning av totalkvoten på 15 prosent i år, ble den redusert av Fiskeridirektoratet og EU, konstaterer han. Det har gjort at han i vinter investerte i tilleggskvote på båten.

-Jeg kjøpte strukturkvote i vinter som hjelper på omsetningen, men det er vanskelig å få tak i kvoter. Mange er ute etter kvoter og etterspørselen er stor, mens det er få som omsettes, forteller han, og legger til at han likevel håper å ha kvotene på plass og være ferdig strukturert når han investerer i større båt.

God 2013-årsklasse

Rekefiskerne i Skagerrak kan foreløpig nyte godt av den gode rekrutteringen til rekebestanden. Det viser beregninger av 2013-årsklassen. I følge bestandsansvarlig forsker på reker i sør hos Havforskningsinstituttet, Guldborg Søvik, ser de nå en positiv utvikling i bestanden.

-2013-årsklassen er som nevnt veldig god. De så vi som 1-åringer på tokt i 2014. De store rekene som kokes og selges ferske er cirka 2,5-3 år, så 2013-årsklassen begynner å bli store nå og vil gå inn i den delen av fangsten som kokes i sommer. Denne årsklassen kan man trolig fiske på også til neste år, men så forsvinner de ut av fisket, sier hun.

HI gjennomførte i januar sitt årlige reketokt i Skagerrak. Foreløpig jobbes det med å gjøre bestandsberegninger utfra data som ble samlet inn. Dette gjøres i tiden frem mot ICES (Det Internasjonale Havforskningsrådet) sitt rekearbeidsgruppemøte i september.

-På toktet i år så vi en økning i bestanden sammenlignet med i fjor, men det er igjen lite småreker i bestanden, forteller Søvik og viser til 2014-årsklassen.

-Det er imidlertid naturlig at rekrutteringen svinger fra år til år, og beregningene på størrelsen av bestanden gjøres for et år frem i tid, basert på data i det inneværende året. Dermed ser det kanskje ikke så lyst ut for 2017, men dette er langt frem. Reker er en kortlivet art i Nordsjøen og Skagerrak og bestanden er veldig avhengig av den årlige rekrutteringen av småreker, så det gir ingen mening i å estimere bestanden lenger frem i tid.

Sortering

Sortering av stadiene. Foto: Heidi Gabrielsen/Havforskningsinstituttet.

Forvaltningsplan

Rekebestanden i Skagerrak forvaltes av både Norge, Sverige og Danmark. De siste årene har den ligget på et lavt nivå, og dette er en av grunnene til at WWF har «rødlistet» rekene i Skagerrak. Dette skyldes dårlig rekruttering av småreker, altså 1-åringer, til bestanden siden 2008. I tillegg har det vært drevet noe ulovlig utkast av småreker og bifangst av ikke-kommersielle arter, som skater. Likevel har bestandsmodellen til ICES vist at rekebestanden i Skagerrak hele tiden har ligget over føre-var-nivået, opplyser Søvik. Det jobbes fra flere hold med ulike tiltak for å bedre forvaltningen. Blant annet samarbeider næringen, forskere og forvaltning med å teste ut sorteringsrister i trål som kan sortere ut småreker, og ICES har dessuten fått oversendt et utkast til forvaltningsplan for vurdering. Fiskeridirektoratet jobber også med ulike tiltak i forvaltningen.

 

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.