DEL

Norge og Danmark høster i stor grad på de samme marine ressurser. Men på de fleste områder blir Norge en fiskeri- og oppdrettskjempe sammenlignet med Danmark. Kystmagasinet har sett på fiskeri og oppdrett for å se hvor store forskjellene er.


( 30.06.2016 )

Det er naturlig at Norge, med en kystlinje på 100.915 kilometer og en økonomisk sone på 1.979.000 kvadratkilometer, sammenlignet med Danmark som har en kystlinje på 7 314 kilometer og en økonomisk sone på 101.000 kvadratkilometer, har større fiskerier og oppdrettsvirksomhet.

Men om en sammenligner hvor mye fisk hvert av landene fisker i sine økonomiske soner, er Danmarks fangstverdi atskillig høyere per kvadratkilometer hav. Faktisk høstet Danmark sjømat verdt 40.300 kroner per kvadratkilometer eksklusiv økonomisk sone, mot Norge sin fangst som var 8.500 kroner. I dette tallet ligger ikke oppdrettsproduksjon. Legges den inn i tallet vil norsk produksjon øke til nesten 31.000 kroner.

Dette er lek med tall. De blir aldri nøyaktig, siden norske fartøy fisker i dansk og andre lands økonomiske sone, og danske gjør det samme i norsk sone og andre lands sone. Likevel illustrerer tallene at danske farvann har en voldsomt høy fangstverdi per kvadratkilometer.

Store norske torskefiskerier gjør Norge til desidert størst på torsk og annen torskefisk som sei, hyse, lange og brosme.

Store norske torskefiskerier gjør Norge til desidert størst på torsk og annen torskefisk som sei, hyse, lange og brosme.

Norge fisker fire ganger så mye

Verdien av den norske fangsten av vill fisk og annen sjømat var i fjor mer enn fire ganger så høy som den danske, mens kvantum var i underkant av tre ganger så stort. Både Danmark og Norge har pelagiske fiskerier som kan variere voldsomt både i verdi og kvantum. Norge har i tillegg store torskefiskerier hvor fangstverdi kan variere kraftig selv med små endringer i torskeprisene.

Et annet tall som illustrerer både viktighet og forskjell i størrelse på dansk og norsk fangst, er fangstverdi og kvantum per innbygger i landet. Fordeles norsk fangst på 5.209.710 innbyggere, som Statistisk Sentralbyrå oppgir var folketallet ved årsskiftet, så fisket nordmenn 448 kilo, verdt 3.242 kroner. Tilsvarende for danskene var 154 kilo, verdt 719 kroner.

Danmark stor på industriråstoff

Norge er størst på de fleste områder. Men på noen områder er Danmark størst eller nesten like store som Norge. Den danske industriflåten leverte i fjor 552 000 tonn råstoff. Norske fartøyer leverte 693.000 tonn. Går vi tilbake til 2012 så leverte danske fartøyer 370.000 tonn mot norske, som da bare leverte 325.000 tonn. Mange pelagiske fiskeslag som lodde, tobis og brisling har store variasjoner både i bestandsstørrelse og tilgjengelighet. I ett år med høye tobiskvoter og lave loddekvoter vil danske fiskere kunne ha en større fangst av industriråstoff enn norske fiskere.

Bilde 3

Lyr er en av fiskeartene som betales svært godt i Danmark. I fjor fikk fiskerne i snitt 27,85 kroner, mens de i Norge fikk 11,87 kroner. Årsaken er at fisken er populær, samtidig som de danske fangstene er små.

 

Store norske fiskerier

Norske fiskere leverer atskillig mer pelagisk fisk til konsum, enn deres danske brødre. Årsaken er fordelingen av makrellkvotene som gjør at norske og danske kvoter i praksis følger hverandre. Samtidig har Norge ikke bare en andel av Nordsjøsilda, men også NVG-sild hvor danske fiskere ikke har rettigheter. Siden prisene på sild og makrell er mindre enn på mange år, kan en gjerne se disse to konsumslagene samlet. Og da viser tallene at mens danskene fisket 168.000 tonn sild og makrell i fjor, fisket norske fiskere hele 555.000 tonn. Det er mer enn tre ganger så mye som danske fiskere.

Norge er også forunt å ha en stor arktisk torskestamme. Danskene må nøye seg med de relativt nedfiskede og små bestandene i Nordsjøen, Skagerak, Kattegat og Østersjøen gir. Norge har også store bestander av hyse og sei, fisk som bare finnes i mindre mengder i dansk farvann. I fjor halte norske fiskere 711.000 tonn torskefisk opp av havet. Danske fiskere fisket bare en brøkdel, 38.614 tonn. Av den norske fangsten utgjorde torsk alene 422.000 tonn.

Flatfisk, sjøkreps og skjell

Selv om Danmark ikke har noe store bestander som gir hundretusener av tonn med konsumfisk, har de fiskerier hvor de er atskillig større enn Norge. Disse fiskeriene omfatter rødspette og andre høyt betalte flatfiskarter, sjøkreps, blåskjell og hjerteskjell.

Mens norske fiskere i fjor bare fisket skarve 661 tonn rødspette, fisket danskene over 24.000 tonn. Danske trålere fisket i fjor 2780 tonn sjøkreps, mens norske fiskere måtte nøye seg med 557 tonn.

Skjellskraping er et stort fiskeri i Danmark, mens det er ikke-eksisterende i Norge. I fjor skrapet danske fiskere opp 45.300 tonn blåskjell og 7700 tonn hjerteskjell. Blåskjellene brukes i hovedsak til hermetisering og er derfor ikke betalt mer enn et par kroner per kilo. Hjerteskjellene betales i underkant av fem kroner per kilo.

Tilsvarende har Norge fiske etter lodde, krill i Sørishavet, blåkveite, kongekrabbe og snøkrabbe. Dette er arter som danske fiskere ikke har tilgang til. Brosme og uer blir også bare unntaksvis fisket av danske fartøyer.

Bilde 4

Mens Norge ikke har noe fiske etter muslinger, leverer danske fiskere 52.000 tonn muslinger. Derav 45.300 tonn blåskjell og 7700 tonn hjerteskjell (bildet).

 

Noe er best betalt i Norge

En del norske fartøyer leverer hvitfisk til auksjonene i Danmark. Det er i snitt høyere priser til fisker på både torsk, hyse, sei, lyr og breiflabb i Danmark. Norske konsummottak betaler derimot i snitt en bedre pris for sild og makrell enn danske mottak. Det er derfor en lekkasje av norsk fisk til Danmark og motsatt.

Det er ikke mange år siden snurpere som leverte i Danmark opplevde problemer med norske mottak i etterkant. Det er nå akseptert at norske båter leverer i til danske mottak. Ikke minst er det en nødvendighet i perioder med godt fiske.

Bilde 5

Norske mottak betaler i snitt best for sild og makrell, mens en del andre fiskeslag, som sei, torsk, hyse og breiflabb betales best i Danmark.

 

Danskene skaper merverdi

Når det kommer til sjømateksport seiler danskene på sett og vis fra Norge. I 2014 var førstehåndsverdien på fangst fra fiskerier og oppdrettsproduksjon 4.474 millioner danske kroner. I tillegg losset utenlandske fartøyer fisk til en verdi av 1,6 milliarder kroner i danske havner. Samtidig var verdien på landets eksport av sjømatprodukter og andre produkter av marint råstoff 18.862 millioner kroner. Det vil si eksporten var 3,1 ganger verdien av råstoff fra fiske og oppdrett, samt utenlandske fartøyer.

Danmark importerte sjømat fra Norge til en verdi av nesten nøyaktig fem milliarder kroner i 2014. 471 millioner kroner var fisk som ble losset i Danmark, mens de resterende 4,53 milliarder var fisk eksportert fryst, fersk eller frosset med skip eller bil. Danskene skaper merverdi både ved å foredle fisken, og i noen tilfeller ved å trade fisken til en høyere pris enn hva de har betalt.

Til sammenligning eksporterte Norge sjømat/mel og olje til en verdi av 68.759 millioner kroner. Førstehåndsverdi i fiskeriene var på 14.427 millioner kroner, mens førstehåndsverdien for fisk fra oppdrett var på 44.320 millioner kroner. Det vil si at råstoffkostnad for vilt og oppdrettet råstoff utgjorde hele 59 milliarder kroner. Legges det til at utenlandske båter leverte pelagisk råstoff til en verdi av nesten 1,5 milliarder kroner. Det gir en eksport som er 1,1 gang større enn kostnaden på råstoff.

Selv om tallene ikke gir et helt nøyaktig bilde, viser de klart og tydelig at danskene er flinke til å tjene penger på foredling, mens Norge i stor grad eksporterer råstoff hvor marginene er svært lave i foredlings- og eksportørleddet.

Bilde 6

Sild var bedre betalt i Norge enn i Danmark i fjor. Men forskjellene er mindre på Nordsjøsild, noe som var medvirkende til at norske fartøyer leverte nesten 23.000 tonn sild i Danmark i fjor.

 

Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Danmarks Statistik, Fødevarestyrelsen, Fiskeridirektoratet, oanda.com, Norges Sildesalgslag, Sjømatrådet. Alle beløper er omregnet til norske kroner.

Nøkkeltall fiskeri – Danmark og Norge

Land/år 2012 2013 2014 2015
 

Total fangst (Verdi NOK 1000

Danmark 2 915 900 3 145 664 3 263 921 4 070 740
Norge 14 201 661 12 673 034 14 427 206 16 890 098
 

Total fangst (Tonn)

Danmark 502 938 668 336 745 022 868 887
Norge 2 139 957 2 089 968 2 313 326 2 334 394
 

Fiskeproduksjon per km2 økonomisk sone (NOK)

Danmark 28.900 31.200 32.300 40.300
Norge 7.200 6.400 7.300 8.500
 

Fangstverdi per innbygger (Verdi NOK)

Danmark 523 561 580 719
Norge 2 815 2 484 2 795 3 242
 

Fangst per innbygger (Kilo)

Danmark 90 119 132 154
Norge 424 410 448 448
 

Fangst industriråstoff (Tonn)

Danmark 216 940 369 686 437 686 551 812
Norge 236 466 325 193 574 013 692 794
 

Fangst sild og makrell (tonn)

Danmark 161 508 174 288 177 497 167 566
Norge 786 823 672 194 685 038 555 139
 

Fangst torskefisk (tonn)

Danmark 40 164 33 384 34 304 38 614
Norge 729 409 753 040 757 089 710 920
 

Fangst flatfisk (tonn)

Danmark 28 769 30 632 28 489 31 569
Norge 16 741 16 228 17 750 17 709
 

Antall fiskefartøyer

Danmark 2 744 2 662 3 455 2 370
Norge 6 211 6 126 5 939 5 914
 

Eksport av fisk (Verdi NOK 1000)

Danmark** 16 550 18 032 18 862 20 045
Norge** 52 109 61 046 68 750 75 548

*Omregnet til norske kroner, snittkurs (midtkurs) for hvert år. ** Inkluderer produksjon fra oppdrett og re-eksport av importert fisk.

 

 

Nøkkeltall oppdrett – Norge og Danmark

 

Oppdrettsproduksjon (tonn)

  2011 2012 2013 2014
Danmark 39 729 39 451 42 761 43 965
Norge 1 143 904 1 321 128 1 247 866 1 332 497
 

Oppdrettsproduksjon laks og ørret totalt (tonn)

Danmark 37 962 37 665 41 107 41 217
Norge 1 123 424 1 306 772 1 239 876 1 327 341

 

 

 

 

Kvantum, verdi og snittpris viktigste arter 2015

Art Tonn Verdi NOK 1000 NOK/KG
Danmark Norge Danmark Norge Danmark Norge
Lodde 0 121 827 0 294 372 2,42
Øyepål 13 803 44 361 29 680 85 296 2,15 1,92
Kolmule 45 048 489 439 96 309 922 868 2,14 1,89
Tobis 173 983 100 859 332 578 198 349 1,91    1,97
Taggmakrell 5 325 9 560 40 846 49 239 7,67 5,15
Makrell 46 103 242 007 347 795 2 029 550 7,54 8,39
Sild 121 463 313 132 580 792 1 859 425 4,78 5,94
Brisling 318 942 9 700 684 498 27 809 2,15 2,87
Torsk 26 218 422 267 439 838 5 703 792 16,78 13,51
Hyse 2 505 96 964 36 628 1 139 528 14,62 11,75
Sei 4 508 151 507 61 009 1 485 721 13,53 9,81
Brosme 28 13 746 427 137 508 15,25 10,00
Lange 519 17 595 8 624 192 127 16,62 10,92
Lyr 373 1 830 10 388 21 720 27,85 11,87
Lysing 3 968 5 336 70 483 51 066 17,76 9,57
Hvitting 479 1 139 3 121 7 384 6,52 6,48
Blåkveite 0 14 393 0 488 742 33,96
Kveite 59 2 416 5 119 103 278 86,76 42,75
Rødspette 24 217 661 308 444 5 260 12,74 7,96
Tunge 468 5 42 584 473 90,99 94,60
Smørflyndre 1 234 118 25 384 610 20,57 5,17
Sandflyndre 1 244 20 10 049 230 8,08 11,50
Lomre 1 048 50 50 517 1 224 48,20 24,48
Slettvar 262 10 12 616 394 48,15 39,40
Piggvar 635 22 50 113 1 470 78,92 67,59
Uer 2 24 793 49 247 171 24,50 16,71
Steinbiter 311 5 974 9 424 37 694 30,30 6,31
Breiflabb 1 667 1 447 64 195 37 064 38,51 25,61
Rognkjeks 75 354 415 4 281 5,53 12,09
Krabbe 140 7 851 3 366 173 882 24,04 22,15
Kongekrabbe 0 2 175 0 184 166 84,67
Hummer 30 46 6 088 10 746 202,93 233,61
Sjøkreps 2 780 219 227 315 25 688 81,77 117,30
Reke 7 966 22 987 298 720 932 483 37,50 40,57
Skjell 52 999 557 119 364 12 697 2,52 22,80
Antarktisk krill 0 188 448 0 83 367 0,44
All fangst 868 887 2 334 394 4 070 740 16 890 098

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.