DEL

Kystmagasinet 9.14: En avansert hydrofon med støymåling er bare ett av resultatene fra Scanmars målbevisste satsning de siste par årene. Mer effektiv produksjon og videreutvikling av eksisterende sensorer er andre viktige områder, som har resultert i utvikling av mer effektive ladere og ny batteriteknologi. Sistnevnte har gitt enorm forlenging av operasjonstiden for sensorene.


( 13.01.2015 )

Tidligere var normal operasjonstid for en dørsensor på 60 timer, for man trengte å lade. De nye batteriene gir opp til 700 timers operasjonstid for samme sensor. Og når det er tid før ladning, gjøres denne prosessen unna på halvannet time. Dette er forbedringer som merkes og som brukerne i trålflåten vet å sette pris på. Kvalitet og driftssikkerhet har hele tiden vært i fokus i Scanmar, og er det fortsatt, slår administrerende direktør Ulf Lundvall fast overfor Kystmagasinet.

Scanmar

Skipper på Mark, Sacha von Staa fra Tyskland (t.v.) og administrerende direktør i Scanmar, Ulf Lundvall, følger spent med på trålens utvikling på havbunnen.

 

 

Større og mindre forandringer

Vi var nylig på rundtur sammen med direktøren i selskapets produksjonslokaler på Åsgårdstrand. Umiddelbart lot vi oss imponere over hans detaljkunnskaper om produksjon og produkter. Men vi skjønner hvorfor når Lundvall forteller oss at han tidligere var produksjonssjef hos Scanmar i mange år. Det er interessant å se hvordan selskapets lett gjenkjennelige, orange sensorer i ulike former blir til. Imponerende er det også å se større og mindre forbedringer som hele tiden har blitt gjort for å øke produktenes kvalitet og driftssikkerhet, for ikke å snakke om hvordan produksjonen er gjort mer effektiv.

 

Tidligere var alle de avanserte komponentene i Scanmars sensorer innstøpt i en solid konstruksjon som bestod av en spesiell, hard plast som reduserer skade og slitasje under bruk i røft miljø under tråling og snurping. All plast var av samme materiale og hardhet. Ytre sett er ikke noe av dette forandret, og den meget harde plasten ligger fortsatt som elementær og viktig beskyttelse rundt den innstøpte elektronikken og stålhylsteret for batteriet.

Scanmar

Noen av Scanmars sensorer og ulike svingere.

 

 

Gir bedre beskyttelse

Men i sensorens indre har det skjedd mye. Selve elektronikkdelen er lagt inne i en beskyttende aluminiumsform, og støpt inn i et mykere plastmateriale. Hovedårsaken til ny design og totrinns støpeteknologi er at vi oppnår en optimal beskyttelse med tanke på sjokk, vibrasjoner og trykk, dvs en meget god beskyttelse mot alle de tøffe miljøpåvirkninger sensoren utsettes for. En annen ting er at  denne endringen gjør at komponentene ikke risikerer å bli skadet i produksjonsprosessen som følge av varmeutviklingen som skjer under herdeprosessen) til den harde plasten som omgir sensoren. Samtidig går produksjonen mye raskere, fordi man nå kan åpne formen og ta ut den ferdigstøpte sensoren etter bare en halv time. Tidligere måtte man vente fem timer, forteller Ulf Lundvall mens vi vandrer rundt i de ulike avdelingene i produksjonen.

 

Vi møter Bjørn Waaler som holder på å montere kabler på ørsmå svingere, som skal inn i en dørsensor, og vi er innom Bjørn Tore Johansen som monterer elektroniske komponenter inn i nevnte aluminiumsform. Vi får også med oss selve støpeprosessen av en helt ny sensor, under Bjørn Hansen kyndige håndlag. Alle Scanmars sensorer, fra dørsensor, klumpsensor, høyde/dybdesensor, mengdesensor, dybdesensor, flowsensor, ristsensor, tråløye og trålsonde gjennomgår omfattende testing på Åsgårdstrand før de godkjennes og kan slippes i markedet.

Scanmar

Bjørn Waaler i sving med å montere kabler på ørsmå svingere, som skal inn i en dørsensor.

 

Her finnes det en trykktank hvor alle sensorer testes til langt større simulert vanndyp enn de noen ganger vil bli brukt på. Og i et større basseng sjekker man at alle komponenter fungerer som de skal under vann. Her har man blant annet senket ned en liten stålklump som tilsvarer ekkoet til en fire kilos torsk på 200 meters dyp. Alle komponenter må gjennom ulike vaskeprosesser før støping, for å sikre vedheft mellom plast og elektroniske komponenter. Og i selve produksjonen er det også strenge tiltak for å unngå statisk elektrisitet. Scanmar gir fem års garanti på den nye SS4 generasjonen sensorer, i trygg forventning om sensorene de lager holder mål.

 

Testtur i Oslofjorden

Vi fikk også være med på en testtur i Oslofjorden med Scanmars eget fartøy med samme navn, med skipper Oddbjørn Gaski bak roret. Denne 48 fot lange tråleren brukes til å demonstrere bruken av selskapets sensorer, og hvordan den avanserte trådløse linken mellom sensor og mottaker om bord på fartøyene fungerer. Med på denne turen var også en tysk skipper, Sacha von Staa, som ønsket en oppdatering på Scanmars sensorer og systemer. Han skal snart overta en helt ny 86 meter lang nederlandsk tråler, Mark, som er under bygging i Tyrkia og som eies av Parlevliet & Van der Plas B.V.. Kanskje også nevne at det er Skipsteknisk design ST-117L.

 

Etter å ha vært med på en slik demonstrasjonstur er det slik at vi undrer seg over hvordan i alle verden trålskippere hadde det før i tiden, uten noe som helst tilbakemelding om hva som foregikk på bunnen under halingen. Det må ha vært som å fiske i blinde.

Scanmar

Bjørn Tor Johansen har nettopp satt elektronikkdelen inn i sin nye aluminiumsramme.

 

 

Skipperens øyne under vann

I dag er verdenen for trålskipperen en helt annen. De ulike sensorene fungerer som øyne under vann, og man kan med selvsyn se på et skjermbilde hvilken vinkel tråldørene har, avstanden mellom dørene, hvor langt fra bunnen trålen står, trålsymmetri, vannstrøm, temperatur, åpning på trålen, hvor mye fisk som går inn, fyllingsgrad i trålposen med mer. Og alle målinger som gjøres er kompensert for saltinnhold og temperatur i vannet, noe som normalt fører til feilinformasjon på vanlige ekkolodd hvor slikt ikke er tatt hensyn til. På store dyp kan det være snakk om flere meter, noe som har stor betydning for eksempel på avstandsmålingen mellom trålen og havbunnen.

 

Alle Scanmars sensorer gir trådløs informasjon til mottaker om bord i fartøyet under hele fangstoperasjonen, selv under krevende og vanskelige forhold. Og all informasjonen som vises på monitoren om bord er grafisk presentert på en meget lettfattelig og brukervennlig måte. I tillegg til alle funksjoner, som nevnt over, gir fangstsystemet skipperen et komplett bilde av hvordan strøm og bunnforhold påvirker redskapen, slik at man kan ta de riktige beslutningene og gjøre nødvendige endringer for å fiske mer effektivt og kostnadsbesparende.

Scanmar

Denne lille jernklumpen som henger ned i testbassenget tilsvarer et nøyaktig ekko fra en fire kilos torsk på 200 meters dyp, forteller Ulf Lundvall.

 

 

Fortsatt verdensledende

Scanmar var i 1980 en pioner av trådløse fangstsystemer, og selskapet er fortsatt verdensledende på dette feltet. Det kan nevnes at det til sammen er solgt 5.000 brosystemer og 40.000 sensorer til fiskerier over hele verden. Gründeren selv, Henning Skjold Larsen, har vært primus motor i alle år og avgjørende for utviklingen av selskapet og mange av deres revolusjonerende produkter. Han har nå trukket seg tilbake fra den aktive driften, men er fortsatt styreformann i selskapet og eier sammen med sine to døtre.

 

Selskapet på Åsgårdstrand har i dag 35 ansatte, og omsetningen var i fjor 56,6 millioner. Totalt i holdingsselskapet som eier Scanmar, var omsetningen i 2013 på 140 millioner. Blant datterselskapene finner vi foruten Scanmar, blant andre Scan-Sense som er en stor leverandør av produkter til oljebransjen. Holdingsselskapet er også 34 prosent majoritetseier i tråleren Herøyfjord, som ble bygget i 2004 og som er i aktivt fiske. I følge administrerende direktør Ulf Lundvall har de hatt fokus på optimalisering av driften i Scanmar de siste årene for å bedre inntjeningen. Selskapet fikk imidlertid et resultat i pluss i fjor, og det er forventninger om økt i årene som kommer.

Scanmar

Scanmar har utviklet en smart festeanordning for sine, som gjør at man slipper å bruke sjakler når sensoren skal festes ulike steder på trålen før den går i dypet.

 

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.