DEL

Vet vi hvor fisken vi spiser kommer fra, og at den er fisket lovlig? I dag er svaret «nei» i store deler av verden. Et internasjonalt ekspertpanel kommer nå med anbefalinger som beslutningstakere verden over bør merke seg.


( 16.03.2015 )

– Vi har laget en rapport som beskriver situasjonen slik vi mener den bør være. For noen land er veien dit lang å gå, men alle som skal ta avgjørelser eller lage lover og regler relatert til omsetning og dokumentasjon av fisk, enten det er regjeringer, organisasjoner eller bedrifter, har med dette fått en sjekkliste som de kan bruke for å ta beslutninger som går i riktig retning, sier seniorforsker Petter Olsen i Nofima.

 

Han er en av åtte deltakere i ekspertpanelet som i 2012 fikk i oppdrag av WWF (World Wildlife Foundation) å gi råd om hvordan verdenssamfunnet kan forhindre omsetning av ulovlige fiskeprodukter.

 

Ulovlig fangst, landing og omsetning av fisk foregår i stort omfang internasjonalt. Undersøkelser i USA basert på over 1200 stikkprøver viser at hele 33 % av fisken forbrukerne kjøpte var merket med feil art. I Europa antar man at problemet er noe mindre, og det er satt i gang initiativer som skal avdekke nøyaktig hvor stort omfang dette har, ved hjelp av stikkprøvekontroller.

 

Sporbarhet er nøkkelen

De internasjonale ekspertene er enige om at sporbarhet er det beste våpenet mot omsetning av produkter uten lovlig opprinnelse. Skal vi få en verden uten ulovlig fisk så må det bli vanskeligere og mindre lønnsomt å omsette den. Det vil det bli om det settes krav om at fiskens opprinnelse og transportvei må være dokumentert hele veien fra båt til tallerken.

 

For at vi skal være sikre på at informasjonen er pålitelig må en grunnleggende infrastruktur for dette være på plass. Vi må sikre at registreringene er korrekte og ikke endres senere, og vi må ha internasjonale standarder for å kunne utveksle denne typen informasjon. Dette var noen av hovedkonklusjonene fra ekspertpanelets arbeid.

 

Norge må ta ansvar

– Her i Norge er situasjonen bedre enn i de fleste andre land. De fleste av tiltakene vi i panelet foreslår er allerede iverksatt hos oss, men vi har nok et stykke å gå når det gjelder internasjonalt samarbeid, harmonisering og standardisering.

 

– Vi har lang erfaring og en vellykket fiskeriforvaltning. Norge bør derfor ta et ansvar internasjonalt og ta initiativ for å få bedret situasjonen på verdensbasis. Dette vil også redusere muligheten for at vi blir utkonkurrert eller prispresset av produkter med tvilsom opprinnelse, mener Olsen.

 

Men også Norge kan forbedre seg. Fiskerinæringen jobber med tiltak for å hindre juks, og på forskningsfronten er det satt i gang prosjekter for å finne bedre kontrollmekanismer for fiskeriene og for å utvikle systematiske metoder for å avdekke og bekjempe matkriminalitet generelt.

 

Åtte gode råd

Panelets åtte anbefalinger er, i kortversjon:

 

1.Etablering av en minimum registreringsstand; hvilke dataelementer skal registreres for villfanget fisk 2.Kvalitetssikring av datakilder, spesielt fartøyregister 3.Etablering av en internasjonal standard for registrering av landinger (sluttsedler) 4.Identifikasjon av kontrollpunkt 5.En gradvis overgang til elektronisk registrering og datautveksling 6.Støtte og opplæring til bedrifter som vil ta disse systemene i bruk 7.Utvikling av en global arkitektur for datautveksling 8.Etablering av sjekkpunkter og -rutiner på disse områdene forbundet med grensepasseringer

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.