DEL

Kystmagasinet 2.13: Kombinasjonen not, snurrevad og garn er det ikke mange båter som har satset på. Men nye Brattskjær er et eksempel på et fleksibelt fartøy som kan benytte alle disse redskapene. Brattskjær ble levert av Vestværftet i Hvide Sande til far og sønn Marvin og Odd Nergård i februar.


( 11.04.2013 )

[raw]

Nye Brattskjær var sjette fartøy med samme navn i Nergård-familiens eie. Men det var det første som var bygget i utlandet. Det forrige fartøyet ble bygget ved Moen Slip AS i Kolvereid. Denne gang klarte ikke norske verft å nå opp i konkkuransen, og fartøyet ble bestilt ved Vestværftet i Hvide Sande. Selv om de fleste fartøy som leveres fra Vestværftet også er tegnet der, valgte rederne design utviklet av det relativt nyetablerte skipsdesignselskapet Solstrand Trading AS i Tomrefjord.

Odd og Marvin Nergård, far og sønn. De eier båten sammen og jobber begge om bord.

 

Sparte 15 millioner
– Det var cirka 15 – 20 millioner i forskjell på anbudene. For et fartøy på 35 meter er det en stor prisforskjell. I 2011 fisket rederiet for 13 millioner kroner.  Selv om det nye fartøyet vil fiske for mer enn gamle Brattskjær, som var 28 meter, skal det avkastning til som forsvarer investeringene. Vi hadde en sum penger vi kunne investere i nytt fartøy. For den summen var det ikke mulig å få dette fartøyet bygget ved noe norsk verft, forklarer Odd Nergård.  Det skinner gjennom at det ikke var med helt godt hjerte han gikk sydover til Danmark med kontrakten. Men en så stor prisforskjell lot seg ikke forsvare.

En flott bro, som bærer preg av godt dansk håndtverk, blir en god arbeidsplass.

 

– Jeg må jo også legge til at verftet her har imponert. De er effektive, flinke, – og ikke minst er det en svært kort vei til ledelsen når beslutninger skal tas. Vi som har vært her for å følge med arbeidet har blitt tatt vare på hele tiden på en fortreffelig måte, legger Marvin Nergård til.

 

Kystmagasinet besøkte Væstverftet et par uker før overlevering. Kulda hadde slått til og islagt Hvide Sande havn. Men rederne som ventet på å komme seg i fiske, var ikke det minste bekymret over forsinkelser som følge kuldebølgen. Forsinkelsene fikk bare komme. Kvalitet på arbeid er viktigst.

 

Før far og sønn Nergård kom så langt at de startet byggingen, ble det forsinkelser. Banken de i alle år hadde hatt et nært og godt samarbeid med, krevde at de solgte det gamle fartøyet før de startet byggingen av et nytt. Det forsinket hele prosjektet med tre-fire måneder. Det innebar også at byggingen ble tilsvarende måneder forsinket. Gamlebåten som var 28 meter ble solgt i fjor og heter nå Storegg, med Ellingsøy som hjemmehavn.

Messa er laget i enkel og praktisk design. Dagrommet har rikelig med plass. Til venstre vises litt en falsk ”peis”, og midt i er en stor flatskjerm innebygget i veggseksjonen.

 

Gjøres klar for seifiske
Når dette skrives ligger Brattskjær ved kai i Engvika i Rørvik. Den skal klargjøres for seifiske. Fartøyet har kvoter som gir mulighet til å fiske torsk nord for 62 grader, sei, makrell, NVG-sild og lodde. Rederne ville gjerne hatt mer kvote på båten.

 

– Det er dessverre lite kvoter til salgs, og det som selges er for dyrt. Det gjenspeiler ikke prisene som for tiden betales for fisken, sier Odd. Men planen er å øke inntjeningen ved å fiske mer sei. Det betyr at fartøyet vil være mer på havet enn gamle Brattskjær.

Når et fartøy bygges for både garn og not blir det mye utstyr på dekke. Men det er god plass til å bevege seg, og garnhaleren blir satt på land når den ikke er i bruk.

 

Bidrar til økt rekruttering
– Vi har til nå bare drevet halve året. Nå vil vi endre driften slik at vi har mannskap som er på fri, og ikke om bord hele tiden vi fisker, forklarer Odd. Fartøyet vil normalt ha et mannskap på sju pluss to lærlinger.

 

– To lærlinger?

 

Vi har et godt kjempegodt samarbeid med Ytre Namdal Videregående skole og fagskole. Å sørge for rekruttering til fiskerfaget er viktig for fremtiden til norsk fiskerinæring. Derfor har vi satset på å ha to lærlinger om bord, forklarer Marvin.

Slik ser dekket ut fra broen.  God oversikt, ikke minst over den noe utsatte arbeidsplassen ved garnhaleren.

 

Han er den stilleste av de to rederne, mens Odd ikke er like lett å stoppe når han først begynner å prate. Han startet med en 6,80 meter lang trebåt han bygget selv, og har siden skiftet til større og større fartøy. Etter 34 år som fisker kan han nå stå til rors på et svært spesielt og fleksibelt fiskefartøy. Av større fiskefartøyer er det mindre enn en håndfull som skifter mellom not og garn.

 

Garnhaleren som er montert framme ved bakken skal stå på land når den ikke brukes. Det samme skal garngreieren som er montert over den kombinerte garn- og notbingen.  Å legge om fra garn til not går raskt, selv om fartøyet må hjem til Rørvik for å skifte.

Garnhaleren som er levert av Lorentzen Hydraulikk AS settes i land når den ikke er i bruk.

 

Fartøyet er utstyrt med en sløyelinje og en renovert sløye- og hodekappemaskin av type Baader 162. Fra sløyelinja går fisken sortert ned i RSW-tanker. Fisken leveres i bulk. Det er mest kostnadseffektivt.

 

Kjøper ikke laks av prinsipp
Å snakke om det tekniske om bord er ikke det som opptar Odd mest. Han vil helst snakke om fisk og fiskeri. Og gjerne om laks:

 

– Laks! Jeg kjøper ikke laks av prinsipp. Den fisken blir markedsført på bekostning av alle andre fiskeslag. Det går ut over folks interesse for annen fisk som sei, torsk, sild og makrell. Se på kampanjene som Sjømatrådet har på TV og andre steder. Det er stort sett laks, laks og atter laks. Fisken er sikkert helt fin den, men vi får ikke folk til å spise mer fisk hvis fokus skal være på denne ene arten – laksen, sier Odd med både snert og sarkasme i stemmen.

 

I Nord-Trøndelag er det bare snurperen Trønderbas på 68 meter som er større enn nye Brattskjær. Men størrelse betyr også færre anløp i Rørvik.

De fleste lugarene er doble og utstyrt med vask.

 

– Vi fisker 99 prosent av tiden borte fra hjemmehavnen. I fjor leverte vi fisk en gang i Rørvik. Vi håper det kan bli mer ”heimefiske”, men må dit fisken er. Fra Rørvik er det ett døgn ned til Møre og ett døgn opp til Lofoten, forklarer Marvin. Med 400 kubikkmeter lastekapasitet gir det mulighet til å gå med 300 tonn sild. Det er tretti prosent mer enn de kunne med det gamle fartøyet. Større lastekapasitet gir færre turer og innsparing på drivstoff.

Hovedmotor og hjelpemotor er av merket Mitsibishi.

 

Boatech har levert sløyelinjen, og en renovert Baader 162 sløye- og hodekappemaskin gir økt effektivitet i håndtering av fangsten.

 

– Når vi fisker med garn kan vi være oppe i 600 garn på seien, mens vi nøyer oss med 150 når vi fisker torsk. Vi har faktisk vært nede i 70 garn når fisket har vært godt. Vi skal klare å røkte garna hver dag, forteller Odd.

 

Det er ikke hans eneste prinsipp at han ikke kjøper laks. Ett annet prinsipp er at all den fisk som går over rekka og i land skal være av en slik kvalitet at han vil spise den selv. Færre garn å røkte gir gevinst både i form av bedre kvalitet og bedre betalt for fisken.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.