DEL

Både skiftende regjeringer og oppdretterne vil at havbruksnæringen skal vokse. Men forvaltning og lovverk må forbedres om vekst i næringen skal være mulig, viser en ny forskningsrapport.


( 10.08.2015 )

Politiske målsettinger er ikke nok for å gi norsk havbruksnæring rom til å vokse. Lover, forskrifter og reguleringer utgjør viktige rammebetingelser. En rekke forskere fra Nofima, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og NTNU har i en ny rapport kartlagt rammeverket og funnet en rekke forbedringspunkter ved forvaltningen. Rapporten peker på hovedutfordringene for bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

 

Snevert blikk på bærekraft

– Havbruksforvaltningens bærekraftfokus er ensidig rettet mot miljømessig bærekraft, og fokuserer på få miljøparameterer. For å oppnå målet om bærekraftig utvikling bør sosial og økonomisk bærekraft også inkluderes, sier seniorforsker Otto Andreassen i Nofima.

 

Bærekraftbegrepet omfatter tre pilarer: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Alle disse tre må tas hensyn til om næringsveksten skal kunne sies å være bærekraftig.

 

– Dagens system klarer ikke å veie ulike interesser på en overordnet måte. Hvis en oppdretter ikke får etablere seg på en bestemt lokalitet, kan det være riktig med tanke på miljøinteresser, mens en samlet vurdering av hensynet til arbeidsplasser, smittespredning eller utvikling av næringen kan tale for at anlegget likevel bør etableres akkurat der, forklarer prosjektleder Roy Robertsen.

 

Havbruk behandles strengere

Rapporten peker også på at det stilles strengere krav til bærekraft for havbruksnæringen enn for andre mat- og ressursbaserte næringer.

 

– Det er kun miljømessige hensyn som legges til grunn for vekst i denne næringen. Hva om det også var slik for andre ressursbaserte næringer, slik som olje, landbruk, fiskeri eller mineralvirksomhet?, spør Andreassen retorisk.

 

Forskeren viser til at landbrukets fotavtrykk – kulturlandskapet – har stor aksept, og det settes inn betydelige ressurser på å bevare dette. Fotavtrykk fra havbruksnæringen aksepteres i mye mindre grad enn fra andre næringer.

 

– Vi mener at ulik behandling av hva som er bærekraftig i ulike næringer fører til en negativ konkurransevridning. Politikerne bør vurdere å legge til grunn mer næringsnøytrale bærekraftprinsipper for alle mat- og ressursbaserte næringer, sier Andreassen.

 

Dagens lovverk gjør det vanskelig å gjøre raske tilpasninger og endringer. Selv mindre justeringer av merder og anlegg krever en fullstendig lokalitetssøknad, og skaper mye ekstra arbeid for både næringen og forvaltningen. Rapporten trekker også frem at det i bestemmelsen for konsekvensutredninger ikke er krav om å inkludere havbruksnæringens positive effekter.

 

Regel-labyrint

Forvaltningen av havbruksnæringen er kompleks, og en rekke ulike lover regulerer den.En lang rekke etater er ansvarlige for de ulike lovene. I planleggingen av kystsoner møtes den statlige forvaltningen og det lokale selvstyret, og disse to er ikke samkjørte. Dermed kan det oppstå spenninger som kan hindre gode løsninger, eksempelvis på hvordan man kan utnytte lokaliteter.

 

Kartleggingen avdekket også mangelfulle veiledere for saksbehandling og utredninger. Dette gir stort rom for å utøve skjønn, og dermed gir mindre forutsigbarhet til næringsutøverne.

 

Forskerne tar til orde for en mer samordnet og helhetlig forvaltning, der hensynet til andre brukere og interesser i kystsonen inngår.

 

– Vi må få en enklere, mer næringsnøytral og mer forutsigbar forvaltning hvis havbruksnæringen skal ha mulighet til å vokse, sier Nofima-forsker Otto Andreassen.

 

apporten er del av et prosjektoppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHL). Prosjektets formål er å komme med forslag til forenklinger av dagens regelverk og praktiseringen av dette. Nofima leder prosjektet, og samarbeidspartnere er UiT, UiS, NTNU og advokatfirmaet Kyllingstad Klevland.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.