DEL

Årets hvaltelling er i gang, denne gangen med hovedfokus på Jan Mayen-området og det sentrale Norskehavet. Det brukes både båt og fly, og de som teller fra fly skal legge vekt på å skaffe oversikt over nisebestanden langs kysten.


( 06.07.2016 )

Hvaltellingene skjer etter den såkalte mosaikkmetoden. Den gjennomføres med at tellingene skjer i ulike deler av Nordøst-Atlanteren fra det ene året til det andre. Etter seks år vil denne metoden gi oss komplett dekning av alle aktuelle havområder i Nordøst-Atlanteren. Det gjør det mulig å beregne   kvotene for vågehvalbestandene som Norge fangster på. I tillegg får vi kartlagt  fordeling og tallrikhet av andre hvalarter.

Væravhengig

Hvaltellerne bruker visuelle metoder og er avhengig av brukbare observasjonsforhold. Så langt har vi ikke vært særlig heldig med været. Hittil har vi observert vågehval, nebbhval, finnhval, knølhval, spermhval og spekkhogger, og når vi kommer oss vest av Jan Mayen, regner vi med at vi også får møte blåhval.

Flytelling

I år gjennomføres også en flytelling langs norskekysten fra Stad til Vestfjorden for spesielt å telle nise. Bakgrunnen er at vi mangler bestandstall som gjør at vi kan vurdere hvilken påvirkning registrert bifangst av nise kan ha på bestanden. Flytellingen gjøres i samarbeid med kartleggingsprosjektet SCANS III som koordineres fra SMRU. Dette prosjektet har som mål å kartlegge fordeling og tallrikhet av småhval i europeiske farvann, inklusive Nordsjøen, og er en oppfølger til SCANS I som ble gjennomført i 1994 med hovedformål å kartlegge nise i Nordsjøen, og SCANS II som ble gjennomført i 2005 og hadde et utvidet dekningsområde i europeiske kystfarvann. De fine værforholdene som har vært i Nord-Norge har gitt flytellingen en god start, og teamet vil nå jobbe seg sørover kysten etter nå å ha gjennomført en god dekning av Vestfjorden.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.