DEL

Kystmagasinet 7.15: I perioden 1990 til 2013 er den norske fiskeflåten redusert fra 17.391 til 6.126 fartøyer. Samtidig er det bygget hele 3.422 nye fartøyer, mens 1.052 fartøyer er ombygget eller forlenget.


( 11.11.2015 )

Moderniseringen av flåten har gitt bedre og tryggere arbeidsplasser. Stadig færre fiskere mister livet, til tross for at gjennomsnittsalderen på norske fartøyer fortsatt er høy.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) henter hvert år ut statistikk over nybygg og ombygninger fra Fiskeridirektoratet. Kystmagasinet har fått tilgang til de siste tallene som er sendt til SSB. Vi har sammenholdt disse med Sjøfartsdirektoratets statistikk over antall dødsulykker i fiskeflåten og Fiskeridirektoratets tall over flåtens gjennomsnittsalder. Mye tyder på at en moderne flåte reduserer dødsrisikoen for fiskerne.

Tallene som SSB bruker er ikke hundre prosent nøyaktige. Blir ett fartøy tatt ut av merkeregisteret, for så å bli ført inn igjen noen år senere, vil dette kunne medføre feil. Nybygg er også registrert etter når skroget har blitt bygget, ikke når fartøyet er ført inn i merkeregisteret. Det gir et lite avvik i reell alder på fartøyene. Spesielt for store fartøyer kan det være flere år i forskjell på når arbeidet på skroget starter til det blir ført i merkeregisteret.

eldre fiskefartøy

Moderne fiskefartøy har bedre komfort for mannskapet. De tilfredsstiller de nyeste sikkerhetskravene. Likevel er det mange eldre fartøy som fortsatt er i bruk. 14.08 meter lange Nordtinn fikk kjølen strukket for 85 år siden. Den ble ombygget for 56 år siden og fikk ny motor for 35 år siden.

Bygges stadig færre sjarker

Oversikten over nybygg viser hvordan utviklingen har gått fra mindre til større fartøyer. Fra 1990 til 1995 ble det årlig bygget 96 til 180 fiskefartøyer med største lengde opp til 7,99 meter. Dette tallet har falt kraftig. I 2007 ble det bare bygget 33 båter i denne lengdegruppen. Siden har antallet økt svakt til rundt 40 – 60 båter årlig, mest sannsynlig som følge av oppdrettsnæringen sitt behov for leppefisk. Dette fisket utøves ofte med svært små båter, gjerne åpne raske båter med utenbords motor.

Mellomstore og store fiskefartøyer

For sjarker med lenge 8,00 – 12,99 meter har det vært en jevn levering av nybygg. Det er først de siste fem årene at det har vært noe nevneverdig fall i antall nybygg i denne lengdegruppen. Men i 2013 ble det levert hele 30 nye fiskefartøyer i denne lengdegruppen. De fleste av disse var nok over 10 meter.

For store sjarker og kystfiskefartøy med lengde fra 13 – 20,99 meter var det et kraftig fall fra rundt 12 til 20 sjarker frem til 2003. Deretter ble det bygget en til fem båter i denne lengdegruppen årlig de siste ti årene. En gjennomgang av søknader om utskiftingstillatelser behandlet hos Fiskeridirektoratet tyder på at det igjen skjer en økning i antallet kontraheringer i denne lengdegruppen. Mest sannsynlig er det som følge av høye torskekvoter og økende priser på torsk.

Stig Tommy

12,95 meter lange Stig Tommy, bygget i 2000, er et eksempel på utviklingen mot sjarker hvor mannskapet er bedre vernet mot vær og vind enn om bord på eldre skøyter.

Fiskeflåten med lengde 15 – 21.99 meter består av fartøyer som i snitt er over 36 år gamle. Til sammenligning er fartøyene over 28 meter «bare» i underkant av 19 år gamle. Fartøyer i gruppen 21 – 49,9 meter har hatt svært liten grad av fornying. Men økt fokus på levering av levende torsk kan, hvis kvotebonus opprettholdes, medføre at flere velger å bygge om sine fartøy, og at en del kanskje velger å bygge nytt.

I 2013 ble det levert 14 fartøyer (skrog) over 50 meter. I de 24 årene som statistikken dekker er det bare 1999 hvor det ble registrert flere store nybygg. Da var tallet 19 fartøyer. Det er grunn til å tro at det vil bli bygget noe færre store nybygg kommende år. Men fortsatt har, for eksempel den pelagiske flåten, spesielt i Austevoll, behov for flere nye fartøyer.

Mange fartøyer som bør skiftes ut

Mange av fartøyene som er registrert som nybygg i statistikken er allerede skiftet ut. Noen er solgt videre til ny reder i Norge eller utlandet. Statistikken forteller også indirekte at nesten halve fiskeflåten er over 24 år gammel. Når det er 6.124 fartøyer i den samlede fiskeflåten, hvorav 3.325 er bygget i 1990 eller senere, vil det si at det ved utgangen av 2013 var hele 2.799 båter som var bygget før 1990. Det forteller at det stadig vekk er en stor andel av flåten som trenger å fornyes, både for å tilfredsstille nye sikkerhetsbestemmelser og med hensyn til mannskapene sine krav til komfort, og ikke minst for å være konkurransedyktige i et marked hvor det er økt fokus på levende lagring og ikke minst råvarenes ferskhet.

Fornying 4

Ballstadøy, bygget ved Vestværftet i Hvide Sande i år, er et eksempel på en moderne fiskebåt hvor komfort for mannskap og fleksibel håndtering av fangst er i fokus.

168 dødsfall

Fra 1981 til 2014 har 168 fiskere omkommet i 101 hendelser, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet. Gjennomsnittlig lengde på båtene hvor ulykkene har skjedd er 14,2 meter. Av 101 hendelser med dødsfall var tretten knyttet til fartøyer over 21 meter. Men svært interessant er, at samtidig som antall årlige dødsfall har gått kraftig ned, øker snittalderen kraftig for de fartøyer som er involvert i dødsulykker.

Fra 1981 til 1999 var det 130 dødsfall i fiskeflåten. Dette tallet inkluderer all typer ulykkerelaterte dødsfall. I snitt var fartøyene hvor ulykkene skjedde 20 år gamle. I perioden fra 2000 til og med 2014 omkom 38 fiskere. I snitt var fartøyene som var involvert 26,7 år gamle. Antall ulykker er så lavt at det rent statistisk er farlig å legge for stor vekt på tallet. Det skal bare et par hendelser til, som involverer fartøyer med alder på 30 – 40 år, for å endre kraftig i gjennomsnittstallet.

Nye haugagut

Haugagut er nylig levert til Austevoll. Det er fortsatt en del eldre fartøyer i Austevollflåten som med fordel kan fornyes eller struktureres bort.

Nye båter er tryggere

Likevel er det mye som tyder på at det er færre som mister livet om bord på moderne fartøyer enn eldre. Sannsynligvis skyldes det et bedre og sikrere arbeidsmiljø. Nye båter har som oftest større og mer ryddig plass på dekk, og mannskapet er ofte også bedre beskyttet mot vær og vind med shelterdekk.

De fleste hendelser som medfører dødsfall omfatter mer enn ett dødsfall. Siden 1981 har det vært 13 hendelser hvor det har omkommet tre eller flere personer. Den største ulykken var da ni fiskere mistet livet da Tromsbåten Bordanes forliste i storm i Barentshavet i 1993. Ålesundsbåten Bellsund forliste i 1983 sørvest av Bjørnøya. Sju av ni om bord omkom. To ble berget etter 29 timer på redningsflåte. I 1981 forliste Nordlandsbåten Western i kuling utenfor Lovund og sju omkom. Havarikommisjonen konkluderte med at båtens stabilitet var for dårlig, og at den kantret som følge av en bråttsjø.

Det er vanskelig å bruke statistikken til å sammenligne dødsrisiko for de ulike fartøystørrelser og aldersgrupper, da det statistiske grunnlaget blir for svakt. Ett enkelt forlis med høyt antall omkomne vil påvirke tallene veldig mye. Det er likevel hevet over enhver tvil at et eldre fartøy utgjør en større risiko enn et nytt fartøy. Likeledes må de skilles mellom ombygde og moderniserte fartøyer og eldre fartøyer som i stor grad er som da de ble bygd.

Fornying Ann Brita

Ann Brita er 21,6 meter og bygget i 1970. Fartøyet tilhører en lengdegruppe med lite fornying sammenlignet med andre grupper. Men nye krav til sikkerhet og komfort, og endringer i markeds ønsker til fangstbehandling, kan endre dette.

Færre omkomne per år

Siden 2000 har det ikke omkommet mer enn fem fiskere noe år. Mens det i perioden 1981 til 1999 kom bort i snitt 6,8 fiskere per år, er tallet i perioden fra 2000 frem til og med 2014 redusert til 2,7. En del av reduksjonen kan nok relateres til at det er både færre fiskere og færre båter. Samtidig er reduksjonen i antall fiskere størst på blad A, det vil si de som ikke har fiske som hovedinntekt. Reduksjon i antall fiskebåter forteller lite om antall dager norske båter er på havet. En modernisering av flåten har nok medført at dagens fiskeflåte, bestående av større fartøyer, tilbringer et større antall dager på havet enn hva flåten i snitt gjorde for få år siden.

Det har blitt 3.422 nye fiskebåter siden 1990, samtidig som antall fartøyer er redusert fra 17.391 til 6.126 frem til 2013. Det tyder på at rundt halvparten av fiskeflåten består av fartøyer som er bygget etter 1990. Man kan med stor sikkerhet fastslå at norsk fiskeflåte har blitt tryggere, dødsulykkene færre og komforten for mannskapene bedre. 3.422 nybygg de siste 25 årene, samt reduksjon i antall fiskefartøyer, har likevel ikke betydd at norsk fiskeflåte har fått en lavere gjennomsnittsalder. Det er uten tvil et stort behov for fornying både av hensyn til fiskerne sin sikkerhet og komfort, og av hensyn til miljøet.

Hurtigsjark

Noen hurtigsjarker har hatt visse problemer med stabilitet. Men båttypen har blitt populær. Hordalandssjarken Tomina ble overlevert i januar 2013.

Nybygg etter lengde og år

 

År

Inntil 9,99 10 – 14,99 15 – 20,99 21 – 49,99 50 + Total per år
1990 214 43 4 3 3 267
1991 137 28 6 1 2 174
1992 120 31 3 4 0 158
1993 123 37 2 3 0 165
1994 122 38 1 0 4 165
1995 149 57 4 0 2 212
1996 88 45 2 2 10 147
1997 92 33 2 5 9 141
1998 90 30 7 17 6 150
1999 115 50 6 8 19 198
2000 89 52 7 8 11 167
2001 69 61 8 13 11 162
2002 86 55 4 7 6 158
2003 63 53 3 3 9 131
2004 61 31 1 2 7 102
2005 66 39 1 1 1 108
2006 63 47 1 2 1 114
2007 62 49 0 3 1 115
2008 84 54 0 4 0 142
2009 39 28 2 4 0 73
2010 49 23 2 2 1 77
2011 65 34 0 6 4 109
2012 54 28 0 2 6 90
2013 55 25 1 2 14 97
Totalt 2155 971 67 102 127 3422

Kilde: Fiskeridirektoratet, tall avgitt til SSB. Bearbeidet av Kystmagasinet.

Fornying

Fornying har også skjedd blant mindre sjarker. Fiskerne vil gjerne ha mulighet til å gå i havn raskere, og velger derfor hurtigsjark. Eller de vil ha en større, sikrere og mer komfortabel arbeidsplass. Dette bildet er fra havna i Stamsund.

Fiskeflåtens gjennomsnittsalder etter lengdegruppe

Lengde 1990 1995 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014*
Inntil 10 m 19,0 20,7 23,7 25,3 27,3 27,5 27,9 28,4 28,9
10 -10,99 16,4 18,7 21,6 22,5 23,9 24,3 24,8 25,5 26,2
11-14,99 27,1 27,6 26,7 26,4 25,9 26,2 26,5 27,0 26,5
15-20,99 28,6 32,2 35,3 35,9 34,9 35,3 35,6 35,7 36,2
21-27,99 23,6 25,8 24,6 23,9 24,9 26,5 27,4 28,5 28,5
28 + 20,1 23,1 21,5 18,0 19,9 19,2 19,2 18,8 18,7
Alle fartøyer 19,7 21,6 24,1 25,1 26,2 26,4 26,8 27,3 27,7

*Foreløpige tall. Kilde Fiskeridirektoratet. Bearbeidet av Kystmagasinet

 

Antall omkomne fiskere per år

År Antall hendelser Antall dødsfall
1981 4 10
1982 4 7
1983 11 25
1984 5 8
1985 3 3
1986 4 9
1987 3 4
1988 1 1
1989 5 7
1990 4 6
1991 4 5
1992 6 11
1993 5 17
1994 3 3
1995 3 3
1996 0 9
1997 2 2
1998 4 4
1999 2 5
2000 0 0
2001 2 2
2002 2 3
2003 2 2
2004 1 1
2005 1 2
2006 2 2
2007 2 2
2008 0 0
2009 3 3
2010 2 2
2011 4 5
2012 2 2
2013 0 0
2014 3 4

Kilde: Sjøfartsdirektoratet

 

 

Forlis med tre eller flere omkomne 1981 – 2014

Årstall Båtens navn Antall dødsfall Loa Byggeår
1993 Bordanes 9 30 1977
1981 Western 7 64 1957
1983 Bellsund 7 39 1958
1983 Sari 4 13 1959
1992 Njord 5 33 1988
1984 Norddønna 4 30 1954
1986 Mehamnfisk 4 17 1985
1984 Stålhav 4 12 1979
1983 Austhavet 3 15 1947
1999 Bergøybutt 3 22 1965
1986 Thaigutt 3 12 1978
1989 Sektor 3 8 1982
1999 Borgøygutt 3 22 1965

Kilde: Sjøfartsdirektoratet

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.