DEL

Kystmagasinet 3.15: Nye Ballstadøy ble overlevert reder av Vestværftet i Hvide Sande rett før påske. Fartøyet setter en ny standard for kystfiskefartøyer i Vestvågøy.


( 17.04.2015 )

Fra før av er denne kommunen i Lofoten hjemmeadresse for fire store havfiskefartøyer tilhørende Aker-selskaper. 34,85 meter lange Ballstadøy blir både den største, og sannsynligvis det best utstyrte fartøyet blant kommunens kystfiskefartøyer.

 

Når dette skrives har Ballstadøy nettopp passert Bergen. De har vært innom Egersund for å foreta noen justeringer på elektronikken om bord, og skal nå nordover for først å få foretatt noe arbeid på sløylinja, før de snarest mulig får starte torskefisket.

Ballstadøy

 

På tampen av Lofotfisket

– Det er helt mot slutten av Lofotfisket, men vi håper på å få tatt en del av kvoten, sier skipper og reder Arnt Helge Sørensen. Det nye fartøyet er bygget for fiske med not og snurrevad. Kvoten består av torsk, hyse, sei, makrell og NVG-sild.

 

Vi satser på å i stor grad å levere levende torsk. Vi får bedre betalt for levende fisk, og vi får ekstra kvote gjennom ordningen med kvotebonus ved levering av fisk for levende lagring, forteller Sørensen. Kvotebonusen er en svært god ordning for fartøyene som leverer levende fisk. Leveres det 1000 kilo vil bare 500 kilo bli trukket fra fartøyets kvote. Fisken skal lagres levende i minimum sju døgn, maksimum 12 uker, før den selges. Fartøyet får et forskudd på 70 prosent av fiskens verdi ved levering og resten når den selges.

Ballstadøy skipper

Reder og skipper Arnt Helge Sørensen har god erfaring med levering av levende fisk, og satser videre på dette med sitt nye praktskip.

 

Lav pris og god kvalitet

Det er langt fra Ballstad i Vestvågøy til Hvide Sande på Vest-Jylland. Men det var to forhold som gjorde at skipper og reder Arnt Helge Sørensen valgte verftet i syd:

 

– Vestværftet var en hel del billigere enn alternativene. Jeg hadde fått referanser på deres tidligere leverte fartøy, og jeg hadde vært og sett på fartøyet Brattskjær som ble levert fra verftet i 2013. Det var ikke tvil om at de er flinke til å bygge fiskefartøyer, og når så prisen var mye lavere var det et riktig logisk valg, sier Sørensen til Kystmagasinet.

Ballstadøy bro

IMG_6374

Ballstadøy bro

Broen er som vanlig på Vestværftets nybygg ikke bare en høyteknologisk arbeidsplass, men også et trivelig sted preget at flott innredning.

 

Samme dimensjoner som Brattskjær

Ballstadøy er med sine 34,85 meter noe større enn fartøyet som erstattes. Den var 27,43 meter langt og bygget i 2001. Frem til 2011 het fartøyet Herøyfisk, og med den var rederiet de første i Norge som satset på levende lagring av fisk. Dette var en virksomhet som fortsatte da fartøyet skiftet navn til Ballstadøy I og som nå nye Ballstadøy fortsetter. Det gamle fartøyet er lagt ut for salg gjennom Maritime Competence i Tromsø, og i følge Sørensen er det grunn til å tro at dette fartøyet vil bli solgt i løpet av få dager.

 

Nye Ballstadøy er tegnet av Vestværftet. Det har samme dimensjoner som Brattskjær, som Sørensen fikk sans for etter å ha vært om bord. Men Ballstadøy skal ikke fiske med garn, så det er litt forskjell i rigging og dekksutstyr.

Ballstadøy messe

Byssen er praktisk laget, og en drøm for den som koker om bord på en kystfiskebåt.

 

Godt utstyrt kystfiskefartøy

Skroget ble bygget ved skrogverftet Stal-Rem i Gdansk og slept til Hvide Sande. Der har skipet fått montert en hovedmaskin av type ABC 6DZC, som yter 1004 Hk ved 1000 rpm. Den er koblet til et Finnløy G 50 FK reduksjonsgir med en reduksjon på 5,04 : 1, og kraftuttak til en Stamford 720 eKW 440 V, 60 Hz akselgenerator. Propell er en Finnøy med diameter på 2800 mm.

 

I tillegg har fartøyet to hjelpemotorer, en Cummins KTA19 med effekt på 460 eKW og en Cummins QSB7-DM med effekt på 196 eKW. I baugen sitter en 350 KW Brunvoll truster, og akter en 450 KW Brunvoll truster. Med disse kraftige trusterne får fartøyet svært god manøvreringsevne både under fiske og når det skal manøvreres inn til merder for lossing av levende fangst.

Ballstadøy salong

Ballstadøy messe

Øverst: En smakelig innredet salong som det neppe finnes mange tilsvarende av blant kystflåten i Lofoten.

Nederst: Det er like god plass i denne messen som på langt større fartøyer.

 

Nordnorske leverandører

Fire RSW-tanker er bygget for kjøling og for levende lagring. Selv om den nordnorske rederen har valgt å utstyre skroget i Danmark, har nordnorske bedrifter hatt leveringer om bord. Latech i Moskenes har levert sløyelinjen og Hibotech i Svolvær har vært i Hvide Sande for å installere blant annet to sonarer og ett ekkolodd fra Simrad, samt navigasjonsutstyret om bord. For et fartøy som store deler av året opererer i farvann i nord kan det være en fordel, med hensyn til både vedlikehold og service, å ha kort vei til installatører og leverandører.

IMG_6307

Det er sju praktisk innredede lugarer med plass til åtte besetningsmedlemmer.

 

Dekkskraner, nothaler, flålegger med mere er alt av type Triplex. Dette utstyret samt hydraulisk installasjon er utført av Thyborøn Skibs og Motor A/S. Samme selskap har også installert vinsjer, hydraulikkumper og andre hydraulikkkomponenter, levert av SMV Hydraulikk i Stokmarknes.

IMG_6261

Avsilingskassen og vakuumanlegget er spesielt laget for skånsom pumping av fisk for levende lagring.

 

Annet norsk levert utstyr omfatter redningsflåter fra Viking, Mob-båt fra Noreq og davit fra Harding, vakuumanlegg og avsilingskasse for levende fisk bygget ved CFlow, ozonanlegg til RSW-anlegget fra Normex og styrehusstoler fra Alu-tech.

 

Men selv om mye er norsk, har i tillegg til nevnte danske bedrifter, den lokale butikken Klittens Møbler og tepper i Hvide Sande levert Stressless lenestoler og sofaer til styrehus og messe. AS:Scan, som er nabo til verftet, har levert styremaskin av type Scan-Steering MT-2500 med to elektrisk-hydrauliske pumpeanlegg, mens all elektrisk installasjon er foretatt av en annen nabobedrift, Vest-El.

IMG_6319

Tre KM 5 sløyemaskiner er montert på sløylinjen som Latech i Svolvær har levert. Dette er sløyemaskiner med stor driftssikkerhet som til nå er installert i over 1500 fiskefartøyer.

 

IMG_6329

Teknoterm har installert RSW-anlegget i tankene som også skal brukes til transport av levende fiske.

 

IMG_6341

 

Noe som preger båter bygget ved Vestverftet er blant annet kvalitet og finish på innredningen. Både denne og sandblåsing, metallisering og malingsarbeider har verftet utført. Det er en flott båt reder og mannskap tar i bruk. Det er sju lugarer med til sammen åtte køyeplasser om bord. Det vil si at det sjelden vil være behov for å dele lugar.

IMG_6345

Det er valgt en hovedmotor av type ABC 6DZC som yter 1004 Hk ved 1000 rpm.

 

Balstadøy er innrettet mot de krav som stilles til et effektivt fartøy som kan levere fisk tilpasset det markedet ønsker, og som gir god økonomi både for båt og kjøper. Gode arbeidsforhold om bord vil gjøre dette til en ettertraktet arbeidsplass blant fiskere i Lofoten.

IMG_6369

IMG_6394

Fartøyet skulle foreta justeringer av sløyelinja når det kommer til Lofoten. Deretter bar det rett på torskefiske. Fiskeutstyret var allerede testet før levering fra verft.

Stille i det norske markedet

Direktør Ove Kristensen ved Vestværftet har ved overlevering av Ballstadøy avsluttet en epoke med mange leveringer til norske redere. Garnbåten Nesejenta, den kombinerte not-, snurrevad- og garnbåten Brattskjær, notbåten Einar Erlend og reketrålerne Vågan, Tempo, Pauline og Caprice har alle blitt levert de siste tre årene. Men selv om det nå ikke er flere norske båter i ordreboka, er det travelt ved verftet.

 

– Vi har tre båter som skal leveres til irske redere, et søsterskip til skotske Heather Fishing Company Ltd., som fikk overlevert snurrevadbåten Boy John rett før årsskiftet. For danske DTU Aqua bygger vi et 17 meter langt forskningsfartøy. Vi er også i sluttfasen med forhandlinger om en 28 meter lang tråler og et 27 meter lang snurrevadbåt.

 

Dessverre har det vært stille fra norske redere en stund. Årsaken er nok i stor grad at danske kroner har styrket seg kraftig mot norske kroner, noe som gjør at noen venter på at kronekursen skal normalisere seg igjen, noe den ser ut til å gjøre, sier Kristensen til Kystmagasinet.

 

De siste tre årene har danske kroner beveget seg fra en i 2013 kurs hvor danske og norske kroner hadde samme verdi, til 1,25 rett før årsskiftet. Når dette skrives er kursen 1,15. Sannsynligvis vil interessen for å bygge i ved Vestværftet ta seg opp straks vi ser en dansk krone under 1,10.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.