Økende forbruk av lakseskinn for konsum

Lakse- og ørretskinn øker i popularitet som mat

Økende forbruk av lakseskinn for konsum

Sushitrenden som brer seg over verden er også i ferd med å lage et nytt og interessant marked for skinn fra laks og ørret. Skinnet serveres i salat, i ”håndrullede sushi” og utallige andre variasjoner. Men skinn fra norsk laks og ørret møter konkurranse fra billig pukkellaksskinn fra kinesiske filetfabrikker.

En håndrullet sushi, bestående av ris, grønnsaker, lodderogn og sprøstekt lakse- eller ørretskinn er en nydelig liten rett. Etter som sushifeberen har spredt seg har det blitt viktig for mange sushirestauranter å ha menyer som ikke er like alle andre. Fiskeskinn har til nå ikke vært den store delikatessen utenfor Japan. Men det siste året har Kystmagasinet sett lakseskinn servert på internasjonale flyplasser i Danmark, Thailand og Nederland.

 

I Kina produserer store fabrikker porsjonsstykker av pukkellaks fra Stillehavet. Denne blir dypskinnet for å få et mer delikat utseende, siden mange forbrukere ikke liker den ”oljeaktige” smaken på det brune kjøttet ytterst mot skinnet.

 

Skinnet kan ha inntil 6 – 7 millimeter tykt lag av fett, bukkjøtt og brunt kjøtt. Nå pumpes produktet ut i asiatiske supermarkeder til priser på rundt 18 – 25 kroner per kilo i frosset i to kilos blokker.

 

- Dette skinnet er ubrukelig. Vi skal ha tynt skinn med ikke mer enn maks en millimeter med kjøtt og fett på. Dette griller vi raskt slik at det blir sprøtt, forklarer en kokk i kjeden Mr.Sushi i Bangkok til Kystmagasinet. Han legger til at han foretrekker skinn fra ”salmontrout” (regnbueørret) da det ofte har en fin tint av rødfarge og en god konsistens.

 

Lakseskinn øker også i popularitet som snacks. Ett av selskapene som produserer snacks av lakseskinn er thailandske Thai Hajima Trading Co. De markedsfører ikke bare lakseskinn som en delikatesse, men også som et produkt som er godt for helsen. På deres hjemmeside skriver de;

 

“Lakseskinn består av næringsstoffer som er bra for helsen. Collagen, som er en anti-oksidant, gjør at skinnet holder seg friskt og ungt. Omega-3 forebygger tette blodårer. Proteiner hjelper kroppen å reparere skader. Kalsium gir et sterkt skjelett og gode tenner. Jern øker hemoglobinet I blodet og forebygger anemi. Jod er en viktig del av hormonene som kontrollerer veksten til kropp og hjerne.” I Asia er det stor fokus på matvarene sine helseegenskaper.

 

Med andre ord er lakseskinn et veldig helseriktig produkt. Økt interesse for lakseskinn både som delikatesse og ikke minst på grunn av skinnets næringsmessige egenskaper kan raskt skape stor etterspørsel. Det er fortsatt begrenset tilgang på lakse- og ørretskinn. Men økende produksjon av porsjonsstykker uten skinn, filet til sushi og sashimi og flere andre produkter kan øke tilgangen.

 

Rubin påpekte allerede i en rapport i 2002 at lakseskinn kan brukes til produksjon av gelatin. I fjor presenterte NOFIMA rapporten “Økt verdiskaping ved utnyttelse av fiskeskinn”. Denne rapporten fokuserte på produksjon av gelatin og garving av fiskeskinn. Muligheten for å omsette skinn fra laks og ørret til konsum ble ikke nevnt. Etter det Kystmagasinet har funnet ut via diverse handelssider på Internet, selges pukkellaksskinn fra Kina for USD 1,50 kg til 2,20 kg frosset i bulk. Dette er antakelig mer enn hva som oppnås for skinnet som selges til produksjon av gelatin, eller til produksjon av dyrefôr.

Luseeksperter samles i Bergen

Verdens beste lakseluseforskere samles i Bergen fra 20. til 23. mai for å dele kunnskap på den inter...

Vil bevare kystarbeidsplasser i nord

– Konsernsjefene i Norway og Aker Seafoods skyver foran seg en globalisering de selv er drivkraften ...

Satser friskt på videreforedling i Marokko

Det er flere marokkanske selskap som nå satser friskt på videreforedling av norsk laks i Marokko, og...

Årets beste klippfisk 2012

Norges Råfisklag, Norges sjømatråd, Kristiansund kommune og Nordmøre Fiskebåt har invitert landets v...

Mer fisk og tryggere arbeidsplasser

Norway Seafoods og Aker Seafoods presenterte nylig tilrådningene fra utredningen «Konkurransekraftig...