Utviklingen på kjøleanlegg på norske fiskefartøyer har, i likhet med all annen teknologi, tatt store steg fremover. Dette gjelder både kapasitet, effekt, størrelse og miljøvennlighet, og ikke minst utbredelse i flåten.
Går til mat
180.000 tonn makrell er tatt opp fra havet av norske fartøyer hvert år de siste årene. 40 tonn tas av kystflåten. Små dorgebåter tar også sin del. Mesteparten, om ikke alt, går nettopp til mat. Fremdeles kjøles en del ned med is på de minste fartøyene. Men uansett har terskelen for å installere RSW på mindre fartøy, blitt mindre og mindre.
For et moderne fiskefartøy som dette er RSW tanker og kjøling viktige installasjoner for å kunne levere fangst av topp kvalitet.
-En 50-foting var for ti år siden fem meter bred, mens en 50-foting i dag kan lett være 7,5 meter bred. Da har de både plass og råd til en av våre mindre anlegg med kapasitet til 150 kubikk, sier Petter Kåre Grytten, administrerende direktør på MMC Tendos, en av de store leverandørene av kjøleanlegg i Norge.
I de senere år har mer og mer av de andre store pelagiske artene, som sild og kolmule, gått til konsum. Store ringnotfartøy, som tar med seg store kvantum av disse fiskeslagene på hver fisketur, må nå fordele fangstene på mange tanker for å opprettholde kvaliteten. Da er det mye vann som skal kjøles ned før nota går i sjøen. Spesielt makrellfisket på sensommeren krever sitt.
Trenger mye energi
-Det skal mye energi til for å kjøle ned 15 graders vann til minus en og en halv grad, som makrellen trenger. Og det går det med mye drivstoff til dette, sier en maskinist på en større ringnotbåt.
Sild av topp kvalitet pumpes inn i et mottaksanlegg rett fra fartøyets kjøletanker.
-En stor del av vår utvikling av anleggene går nettopp på å holde drivstoffutgiftene nede for båtene uten å fire på effektiviteten, sier Odd Harry Hansen i Norsk Kulde. Også de er en av de store leverandørene på dette med kjøling til fiskeflåten, en kundegruppe som står for halvpartene av selskapets årlige omsetning på rundt 100 millioner kroner. At utviklingen har gitt positive resultater for rederne, bekrefter nevnte maskinist.
-For 15 år siden brukte vi 635 kw for å kjøle ned 500 kubikk med lasterom, mens vi i dag har et 300 kw system på et moderne fiskefartøy som gjør samme nedkjølingsjobben på 1.500 kubikk med tanker, sier han.
Utviklingsrace i gang
Da de første anleggene som ble installert om bord på fiskebåtene på 70-tallet, var både dyre i innkjøp og tungrodde når det gjaldt drift. Men man registrerte raskt vesentlig bedring i kvaliteten på fisken ved landing, så dermed var utviklingsracet i gang. En stor del av utviklingen har vært skiftet fra Freon til NH3 som kuldeelement i systemene.
-Mens Freon er et kunstig laget kuldemedium, er NH3 (en form for ammoniakk) et naturlig stoff som finnes i naturen. I tillegg er de termiske egenskapene til NH3 mye bedre enn Freon. Dermed kan vi lage systemene mindre. Lagringstankene om bord blir mindre, kuldemediumet billigere mens kapasiteten øker, sier Grytten.
Første system
Ifølge Hansen på Norsk Kulde installerte de det første systemet med NH3- ammoniakkgass allerede i 1991.
- Vi solgte det første anlegget vårt til en islandsk tråler. Det Norske Veritas hadde den gang ikke et regelverk når det galt dette. Men de var raske til å stille opp vedrørende utformingen av reglene etter hvert som systemet kom på plass i nevnte fartøy, sier han.
- Overgangen til ammoniakkgass har vært fantastisk. Ikke bare er beholderne mye mindre, det er så å si ingen lekkasje fra systemene, og vi kan kjøre de mye lengre og mer driftsikkert, sier tidligere nevnte maskinist. En annen side av suksessen til leverandørene har vært å komme tidlig inn i planleggingsstadiet til nye båter, også de mindre.
- Det er her vi kan hjelpe rederne med å utnytte både plass og nytte av anleggene på best mulig måte, slik at de blir en integrert del av det som er viktigst for dem, nemlig den beste prisen for best mulig kvalitet på fisken, avslutter Odd Harry Hansen i Norsk Kulde.