Den nye linebåten til Stig Ervik og tremenningen Kjell Magne Ervik, er rett og slett gedigen. Utvendig, med sitt blåe skrog og hvite overbygg med kledelige hvite og blå striper, er den også flott å se til. En moderne autolinebåt som Frøyanes er ikke som en tradisjonell ringnotsnurper eller tråler. Her om bord finnes ingen silekasse, arrangement for RSW-tanker eller åpne arbeidsdekk/tråldekk spekket med all verdens utstyr. Alle utvendige dekksområder er rene og nærmest fritt for utstyr. Alt ligger innvendig i båten. Hadde det ikke vært for skorsteinen og en lukekarm på øverste dekk bak styrehuset, kunne rederne lett fått plass til en minigolfbane her oppe. Bakken og dekket foran styrehuset har samme rene preg.
Tenkt på velferd
Men at de ikke har laget noe minigolfbane, betyr ikke at de ikke har tenkt på velferden og fritiden til mannskapet. For det har de i sannhet gjort, ikke minst på bakgrunn av tidligere erfaringer om at det er vanskelig å rekruttere mannskap til linebåter. Boligseksjonen om bord i dette fiskefartøyet er noe for seg selv. Her er det masse plass å boltre seg på, selv om det faste mannskapet, med tre lærlinger, teller 21.
Messen er romslig og flott innredet.
Og om jeg for en stund fortrengte at det var en linebåt Stig Ervik viste meg rundt i, kunne jeg lett forestilt meg at jeg var om bord på et cruiseskip, så flott er det her. Det blir ikke noe minigolf på Frøyanes, men båten har i stedet andre gode erstatninger for aktiviteter på fritiden, som blant annet fjernsyn og internett på hvert rom, kino med åtte komfortable stresslesser, mange komfortable sofaer å synke ned i rundt om kring, også for røykere, og en stor massasjestol for stive og støle lemmer.
Messe og salong er enorm for å være om bord i et fiskefartøy. Denne delen av båten i tillegg svært smakfullt innredet (som resten av boligseksjonen) med skipsdørk, mørke stoler og sofaer i skinn, ben i blankt stål og bord og andre trematerialer i mørk eksklusivt treverk. Hvite paneler i tak, spotter og annen god belysning gjør det lyst og trivelig om bord. Det samme kan sies om en flott peis i ene hjørnet av rommet. Og byssen er den største og best utstyrte vi noen gang har sett om bord i en fiskebåt. Her tror jeg til og med stjernekokken Eyvind Helstrøm ville sagt seg fornøyd. Mannskapet kan prise seg lykkelig for at linefiske er hardt arbeid med mye forbrenning av kalorier, og at båten har et velutstyrt trimrom og badstue, ellers er det nok fare for at noen ville fått pålegg om kostholdsendring og hard trening på friperioden.
Det er et eksklusivt preg over salongen.
Flotte fasiliteter for stuert
Stuerten og andre som er engasjert i forpleiningen om bord har for øvrig gode arbeidsforhold på dette nybygget. For det er ikke bare byssen som er stor og godt ustyrt. I bakkant av denne ligger et stort tørrproviantrom, og akter for dette igjen, to store rom for kjøle- og frysevarer. For de som skal ta seg av velferden blir det heller ikke mange tunge løft. I den ene enden av rommet for tørrproviant er det nemlig en stor luke og heis. Her kan hele paller med proviant kjøres inn fra kaien og deretter heises opp til de som styrer dette domenet. Når det gjelder forpleining ellers virker det som om man også har tenkt renhold når skipet ble planlagt. Gulvflater uten hindringer, glatte skott og flislagte badegulv gjør denne jobben mye enklere.
Stuerten har god plass i byssen.
Før vi går ned i hjertet av skipet, til fabrikker og maskinrom, tar vi en tur opp til nest øverste dekk, hvor vi for de første finner et stort konferanserom helt foran i hele styrehusets bredde, møblert med samme lekre sofaer, stoler og bord. Her skal lærlinger undervises og kunder, som inviteres med på fiske, få nyttig informasjon selskapet, linefiske og produktene i Ervik-gruppen. Det er i dette rommet den tidligere nevnte massasjestolen er plassert. Den fikk de i gave av byggeverftet, Tersan Shipyard i Tyrkia, som holder til i hovedstaden Istanbul på den asiatiske siden av byen. Frøyanes brukte tre uker fra verftet til Stadlandet, og det var Kjell Magne Ervik som var sjef på denne turen. Han kunne fortelle om flotte forhold på hele turen. Frøyanes ankom hjembygden Ervik lørdag 22. oktober, hvor de tok en liten æresrunde før avgang til Borgundvåg.
Stig og Kjell Magne Ervik foran sin nyeste tilvekst i rederiet.
Rett til Barentshavet
Det var i Borgundvåg Kystmagasinet bordet nybygget. Her ligger Ervik Havfiske AS sitt verksted, West Mek, og her vil siste rest av finishen skje før dåp 29.10 og diverse testoperasjoner av båt og utstyr uken etter. Det er for øvrig eldste datteren til Kjell Magne Ervik – Michelle - som skal være gudmor. Planen er å gå til fiskefeltene i Barentshavet på ordinært fiske i slutten av den uken. De har 500 tonn igjen av årets torskekvote og 40 tonn av blåkveitekvoten som skal tas før nyttår, i tillegg til generell fangst på arter som ikke er kvotebelagt, som brosme, lange og uer. Frøyanes vil trolig være sammenhengende på fiskefeltet, frem til 22. desember. Men om ikke kvoten da er tatt må mannskapet belage seg på jul og nyttår til havs.
Stig Ervik vil selv være skipper på første tur, og det mulig at han fortsetter i denne jobben. For som han sier, er kommunikasjonene i dag så gode, at han like godt kan utføre sine administrative oppgaver i rederiet fra båten ute på fiskefeltene, som fra kontoret i land. Frøyanes har i sannhet gode fasiliteter, også for kontorfolk. Det gjelder ikke minst på skipperens egen store lugar, som er utstyrt med stor salong, arbeidsbord og bokhyller.
Lekker bro
Også på broen er det en stor ”kontorfløy” med diverse datakommunikasjon for fangstdagbøker og annen nødvendighet, men også for å kunne jobbe med andre ting enn drift av fartøyet. Selve broen er svær, oversiktlig og lekkert innredet. Skipperen sitter i en komfortabel styrestol, og instrumentbordet er bygd i en halvmåne rundt denne. Herfra har man god sikt til alle instrumenter, som for øvrig er levert av Måløy Radioforretning. Og skal skipperen legge til kai med babord side så finnes en tilsvarende stol med fullt manøvreringssett ute på babord side i styrehuset, og tilvarende på styrbord side, som også er beregnet for at man skal ha bedre oversikt over drageprosessen. Oversikt over fabrikk og andre arbeidsområder av båten har man nærmest hvor man måtte befinne seg. Frøyanes er ustyrt med 15 kamera, der man via monitorer som er plassert i salong/messe, offiserslugarer, konferanserom og andre sentrale steder, kan bla seg frem og se hva som skjer i de ulike arbeidsprosessene av båten. Dette er en viktig for sikkerheten bord.
Fra broen på Frøyanes.
Redere og designere fra Marin Teknikk på Herøy har hatt stor fokus på sikkerhet og miljø under planleggingen av dette hypermoderne linefartøyet. Arbeidsforholdene om bord er gjort så rasjonelle og automatiserte som overhodet mulig, både i drageprosessen og i produksjonen i en av de tre fabrikkene. Frøyanes er utstyrt med dragebrønn, og det runde hullet i bunnen av båten er plassert så midtskips som overhodet mulig med tanke på minimalisering av bevegelser. Det er også installert en fiskefanger rett etter at kroken med fisken har forlatt overflaten i dragebrønnen. Fangst som eventuelt faller av kroken før den er i sikkerhet på linjen foran spillet, blir ledet ned og inn i en stor metallkasse som ligger delvis under vann i dragebrønnen. En motorisert heis sørger for at fisken kommer opp og på produksjonslinjen når kassen er full.
Plass til 560 liner
Når linen har rundet spillet, gått gjennom avfiskeren, fått på eventuell ny krok og forsyn, fortsetter den gjennom splitteren og til de mange magasinene for linen. Frøyanes vil være utstyrt med 560 liner med til sammen 60.000 krok, mens man regner med å dra 450 liner hver dag. Det er Mustad som har levert autolinesystemet, som kan egne tre kroker i sekundet, og Fiskevegn som produsert lina, som er 11 millimeter tykk og i impregnert nylon. Fisken går automatisk videre langs de ulike produksjonsbåndene, alt etter hvilken prosess den skal gjennom. Frøyanes har tre ulike fabrikker, stort fryseri (levert av PAM Refrigeration), to sløye- og hodekappemaskiner, en filetmaskin, vakuummaskin og hermetikkfabrikk med to kokere. Steel Tech og West Mek har levert fabrikkene for sløyd, filetert eller vakuumpakket fisk, mens Nordic Supply er ansvarlig for hermetikkfabrikken.
Litt av halesystemet.
Stig Ervik forteller at de har store forventninger til sistnevnte, og at det er en person med erfaring fra tilsvarende anlegg på russiske båter som styrer denne produksjonen. Det er i hovedsak lever fra torsk som skal hermetiseres på boks, og all produksjon er forlengst forhåndssolgt til russiske kunder, lenge før fangsten er sikret. Så dette er i sannhet attraktiv vare. Det er også planer om å produsere kattemat fra denne fabrikken, fra avskjær fra fisken som kommer om bord, men om enn så lenge er dette prosjektet foreløpig på planleggingsstadiet. Videre er det meningen å produsere vakuumpakkede porsjonsstykker av fangsten, som ferdig salgsvare til butikk. Målet for rederne fra Stadlandet er å ta vare på mest mulig av fisken, også avskjær og hode. Når det gjelder torskehoder og hoder fra steinbit er dette noe de alt har fått salg på. Førstnevnte skal pakkes i 20 kilos kartonger og fryses. Det jobbes også for avsetning fra hoder fra andre fiskeslag.
Her er det plass til 560 liner med tilsammen 60.000 krok.
Dieselelektrisk fremdrift
Et miljøaspekt med Frøyanes er at mannskapet får et stille fartøy å jobbe på, og ikke minst bo i. Hovedårsak til det er at Frøyanes er utrustet med dieselelektrisk fremdrift fra Siemens, i form av to elektromotorer på 800 kW hver. Tre Yanmar dieselgeneratorer på 1250 hk hver sørger for den elektriske kraften. I tillegg er det plassert et Volvo havneaggregat i forskipet for bruk til normalt strømforbruk når skipet ligger i havn. Selve maskinrommet må være en drøm for en maskinist når det gjelder reparasjon og service. Her er det generelt god plass og god tilkomst til alle viktige servicepunkt. Fartøyet vil ha to maskinister om bord.
Litt av maskinrommet.
Med den dieselelektriske maskinkraften som finnes om bord, gjør Frøyanes 13,5 knop med fullt uttak og 12 knop på marsjfart. Dette er tilstrekkelig, forteller Stig Ervik. Han har bare gode erfaringer med dieselelektrisk fremdrift. Gamle Frøyanes var første fiskefartøy med slik installasjon da den ble levert i 2001. Rederen og skipperen forteller til Kystmagasinet at de regner med å spare 30 prosent drivstoff i forhold til konvensjonell dieselfremdrift. Nye Frøyanes kan laste 600 tonn fisk, pluss 200 tonn til forråd (agn, proviant etc.).
Knirkefri byggeprosess i Tyrkia
Byggingen av Frøyanes skjedde ved Tersan Shipyard har gått knirkefritt. Nybygget ble overlevert i henhold til kontrakt både til rett tid og til rett pris på totalt 175 millioner kroner, i følge reder Stig Ervik. Og han roser verftet for å ha opptrådt ryddig og for å få ting gjennom raskt og knirkefritt.
En godt fornøyd Stig Ervik på plass i skipperstolen.
Ervik var pioner på bygging av fiskefartøy ved det tyrkiske verftet. Erfaringene dette rederiet har gjort når det gjelder Frøyanes, har bidratt til at flere har kommet etter, og det er nå fem norske trålere som skal bygges ferdig ved Terzan Shipyard de nærmeste par årene. I følge Ervik har rederiet spart 20 millioner ved å bygge komplett båt i Tyrkia.
For Ervik-gruppen er Frøyanes deres sjette nybygg. Det store løftet skjedde i 1998, da linebåtrederiet fikk bygget fire nye linefartøy. Den gang var samlet investering 200 millioner kroner, bare litt mer enn hva nye Frøyanes koster alene. I 2001 fikk de overlevert sitt siste nybygg, som i dag har navnet MS Argos Frøyanes. Solstrand Verft var bygger og prislappen var 75 millioner. Nøyaktig ti år senere ankom altså siste nybygg i flåten.
-Vi må fiske for rundt 50 millioner kroner i året, for å få det hele til å gå rundt. Det regner vi med at skal gå greit, og vi er rimelig trygge på at MS Frøyanes er et godt prosjekt. Vi håper også at vi slipper unna noen av svingningene i fiskeprisene, ved at vi satser på ferdige produkter og således hopper over noe ledd. Nybygget har i dag lov til å ha maksimum tre kvoteenheter, men vi håper at vi etter hvert får anledning til å slå sammen kvoter for å få et enda bedre driftsgrunnlag. Vi har budsjettert med fire kvoteenheter, men vil klare oss greit med tre, slår Stig Ervik fast.
Formelt sett var det Frøyanes AS som hadde kontrakten på nybygget. Frøyanes er eid av Ervik Havfiske Holding AS med 95 prosent og 5 prosent av Knut Kolbeinshavn. Ervik Havfiske Holding AS er igjen eid 100 prosent av Stig Ervik og tremenningen Kjell Magne Ervik. Ervik gruppen drifter i dag 18 linebåter, som alle er organisert som egne selskap. 12 av båtene ligger under Ervik Havfiske AS, som på den måten er Norges desidert største banklinerederi. Hele Ervik gruppen omsetter årlig for rundt 400 millioner kroner, og de mange båtene og selskapene sysselsetter rundt 500 personer. Da er aktiviteten i Sørishavet tatt med.