Selskapet bak byggingen av Staaløy er Lyng AS på Raudeberg, mens Seacon har stått for designet. Skroget er bygget i Riga mens all utrustning har foregått ved fasilitetene til Måløy Verft i regi av Lyng AS. Dette er sjette Staaløy i rekken der Hans Magnus Drønen eller andre i hans familie Austevoll har stått som redere. Dette er imidlertid rederiets første kystnotbåt. De andre har vært rene ringnotfartøy. Ektefellen til rederen, Liv Drønen, var gudmor under den høytidligere dåpen i Austevoll.
En god fornøyd reder med sine tre svigersønner samlet på broen, som alle er mannskap om bord. Fra venstre: Skipper Rolf Tore Hellesøy, fisker Abdulkadir Uney, reder Hans Magnus Drønen og bas Morten Glesnes.
Eierskifte førte til nybygg
Denne siste Staaløy i rekken har blitt til på det som for utenforstående kanskje synes som en litt kronglet måte. Men skifte av fartøygruppe fra ringnot til stor kystbåt har sine naturlige årsaker, og alt bunner i et generasjonsskifte i rederfamilien på Austevoll. Halvparten av eierne i forrige Staaløy ønsket å selge seg ut, mens Hans Magne ønsket å fortsette som fiskebåtreder, men uten mulighet til å løse ut de andre eierne.
Dermed ble ringnotsnurperen med kolmuletrål solgt til Lyng rederiet på Rudeberg, og omdøpt til Torbas (sist nyttår) med Drønen fortsatt som en av eierne. Samtidig hadde rederiet i nord et helt nytt kystnotfartøy, Ringbas, som Hans Magne Drønen ønsket å overta. Men Måløyfolket ønsket båten selv, og de tilbød i stedet å bygge en helt ny båt til rederen fra Austevoll. Som sagt så gjort, og det er denne båten Drønen nå har fått overlevert og som har fått navnet Staaløy. Da Kystmagasinet var om bord dagen før dåpen var han fortsatt deleier i Torbas. Men Drønen fisjoneres ut fra dette eierskapet, og bli eneeier av nye Staaløy.
Messe og salong har flott innredning og gode møbler, med TV og stereoanlegg.
En grei deal
-Dette var en grei deal. Alle som ville selge seg ut av forrige Staaløy fikk ønsket sitt oppfylt, og jeg fikk en større båt enn først tenkt, sier en tilfreds reder Hans Magnus Drønen.
Han er godt fornøyd med nybygget, som har blitt som planlagt, romslig og funksjonelt og med mange smarte løsninger, der blant annet chief, stuert og andre sentrale personer om bord har vært med sammen med Seacon fra første tegning ble gjort, og fått båten slik de ønsket det. Staaløy er ellers et konvensjonelt fartøy med vanlig dieselfremdrift. Dette er også første fiskefartøy som er bygget etter de nye stabilitetsreglene, som betyr at det fartøyet er stabilt i fullt nediset tilstand med bare 10 prosent bunkers om bord og uten sjøvann eller annen last i tankene.
Lugarene er romslige og godt ustyrt.
Vemodig
Drønen synes imidlertid det er litt vemodig å være ute av ringnotgruppen, der familien og hans selv har vært aktive redere i en årrekke. Han får heller ikke gå på de tradisjonelle kolmulefeltene vest av Irland for å fiske etter kolmule, der han var en av pionerene. Nye Staaløy er vel å merke rigget for trål, men da med tanke på Nordsjøen på tråling etter øyepål, tobis og kolmule. Foreløpig har de ingen kvoter, men rederen regner med at det blir mulig å anskaffe seg etter hvert.
Drønen har fått en stor, fullstrukturert havgående kystnotbåt på 44 meter, rundt 20 meter kortere enn en vanlig ringnotbåt. Det hadde for øvrig vært fullt mulig å fiske kvotene til en fullstrukturert ringnotbåt med nye Staaløy, mens de må nøye seg med omtrent halvparten. Grunnet forsinkelser i Riga og sen levering (skulle vært levert i januar) mistet de inntektene fra loddefisket (1,5 millioner kroner), uten at det bekymrer rederen særlig.
Stuert Arild Sæle fra Øygarden er godt fornøyd med arbeidsplassen sin, hvor det blant annet er lagt vekt på god hygiene for å unngå sykdom om bord.
Har to seikonsesjoner
Ved siden av fulle pelagiske kvoter, har Staaløy også to seikonsesjoner, en i sør og en i nord. Men de har ingen planer om å fiske sei i år, men heller konsentrere seg om makrell, nordsjøsild og NVG sild. Nybygget er bygget i henhold til de nye reglene med lasteromsvolum på 500 kubikk. Drønen er glad for at denne grensen ble utvidet, så de slipper å gå så mange turer.
Staaløy vil ikke dra på fiskefeltet før på Matjessilda i juni. Da vil trolig rederen selv være med. Etter tre år på land blir det godt å komme på sjøen igjen, selv om driften blir godt ivaretatt av dyktige svigersønner og annet erfarent mannskap. Båten har rundt 500-600 tonn nordsjøsild, 2.200 tonn NVG sild og 600-700 tonn makrell. De håper på enda høyere priser på silda til høsten, og de regner med at økte priser kompenserer for reduserte kvoter i år, og vel så det.
En flott og oversiktlig bro, utstyrt med Flexibridge.
Andre nybygg
Det var faren og onkelen, Rasmus og Kristoffer Drønen, til nåværende reder som startet fiskerieventyret til familien Drønen. Det var i 1941, da de kjøpte sin første båt og døpte den Staaløy. De to hadde til sammen syv andre brødre, og alle var engasjert i fiskeriene i en periode. Dagens nybygg er det andre i rekken. Det første kom i 1972, mens de andre fartøyene har vært brukt tonnasje.
Hans Magnus Drønen forteller til Kystmagasinet at den planlagte turen på fiske i juni, ikke vil bli noe vane. Han er utdannet skipper, og har seilt i en årrekke som bas på egne fartøy, men nå har den snart 60 år gamle rederen tenkt å holde seg på land i fremtiden og ta seg av papirarbeidet i rederiet. Men svigersønnene forteller at han følger godt med hjemmefra, både på hvor fartøyet befinner seg og hva de driver med, og ikke sjelden får de telefon fra en nysgjerrig og interessert reder som lurer på hvordan det går om bord og med fisket.
Et usedvanlig ryddig og godt organisert motorrom.
Romslig og oversiktlig
Skipper Rolf Tore Hellesøy og svigersønn til rederen, tok Kystmagasinet med på en liten omvisning om bord, fra bunn til topp og fra for til akter. Først må vi nevnte broen som har Flexibrigde og som er romslig og oversiktlig. Skipper Hellesøy og svogeren og bas Morten Glesnes er godt fornøyd med sluttresultatet. Skipperstolen er montert på en skinne og kan skyves helt forover til instrumentene elektrisk, for nærmere studier av sonar og lodd. Det kan for øvrig nevnes at de har satset på den nyeste sonaren fra Simrad, SX93 og en ny sonar fra Kajo. Loddet er av merket Furuno.
Dekket med silekasse, fordelingsrør og luker til RSW tankene.
Nybygget har ni romslige lugarer, fire med dobbelkøye og alle utstyrt med stort bad, salong, telefon og internettlinjer for fri surfing via Ice og satellitt for mannskapet om bord, som for øvrig blir på 7-8 personer. Salong og messe ligger på hoveddekk og er smakfullt innredet. Stuerten har fått en usedvanlig ryddig og godt utstyrt bysse, som han selv har vært med og designet. Om bord er det også et stort omkledningsrom, med vasker, skap for ytterklær, en stor salong og fjernsyn. Et kraftig avtrekk gjør at det mulig å overleve her også for de som ikke røyker.
Akterskipet med notbingen.
Overalt hvor Rolf Tore Hellesøy tar oss med er det usedvanlig god plass på tross av omfattende utstyr på nivå med en tradisjonell og 20 meter lengre ringnotsnurper. Motorrommet er forresten så ryddig og godt organisert at selv en som oss, uten særlig teknisk innsikt, godt kunne hatt dette som arbeidsplass. Hovedmotoren, en MAK fra Pon Power er på 2.200 hk mens de to hjelpemotorene fra Nogva er på 500 kW hver. Samlet tilgjengelig strømkraft med akselgeneratoren, er på rundt 2.200 kW. Hvor man ser tekniske installasjoner, er alt usedvanlig ryddig og oversiktlig, og Hellesøy forteller at årsaken er at chiefen selv har vært med underveis i planleggingen, for å få ting slik han ønsket det.
Hoveddimensjoner:
Lengde 43,8 meter
Bredde 11,0 meter
Dybde til shelterdekk 7,10 meter
Bruttotonnasje 886
Fart 15,0 knop
Hovedmotor MAK 6M25, 2500 Hk
Hjelpemotorer 2 stk Scania 500 kW, 1 stk John Deere 200 kW
Lastekapasitet 500 m3
Ferskvannkapasitet 77 m3
Brennoljekapasitet 216 m3
9 stk lugarer med dusj/WC.
Tidligere fartøy i Drønen rederiet:
Staaløy (1941-1948) - Staaløy (1958-1971) - Storeknut (1963-1967) - Havdrøn (1966-1979) - Staaløy (1972-1995) - Staaløy (1995-2006) – Staaløy (2006-2011).