Ved verftet PTS Ltd i Szczecin i Polen ble det gamle skroget skrellet bort. Tilbake sto i praksis maskinrommet og deler av kjølen. Deretter ble nytt skrog bygget rundt maskinrommet, og fartøyet fikk nytt overbygg og bredere og lengre skrog.
"Nye" Piraja.
- Vi valgte å beholde den gamle hovedmaskinen og hjelpmaskineriet. En Cummins på 750 kWa (1015 hestekrefter) er ikke utslitt når den fyller ti år. Mye annet, som silekasser og dekkeskraner, var også godt som nytt. Så dette ble flyttet over på det nye skroget, forteller skipper og medeier Ove Pettersen. Han eier fartøyet sammen med Kurt Pettersen og Birger Kristoffersen. For Cummins må det være godt å høre at en reder synes motoren er så god at den får plass i det nye skroget, selv om den har blitt brukt til tråling i ti år.
Rimelig løsning
Mange redere svir av bortimot 70 millioner, kanskje mer, for å bygge et skip på størrelse med nye Piraja. – Vi hadde bruk for å få bedre lastekapasitet, og har nå 500 kubikkmeter, som er grensen for kystfartøyer, forteller Ove. Piraja er nå 38,7 meter lang. Prisen er godt under det halve av hva et nybygg ville kostet.
Den nye baugseksjonen settes på plass.
Kystmagasinet møtte Piraja i Hirtshals, hvor fiskefartøyet var på snartur innom Vestkajens Maskinverksted. En litt værbitt silekasse på dekket gjorde at vi først trodde båten hadde vært i Hirtshals for å gjøre seg fin.
Bygget i 1983
Hos Fiskeridirektoratet står Piraja som bygget i 1983, og bare ombygget i år. Men det er svært lite igjen av det gamle skipet, utover utstyr. Det nye fartøyet har også fått en sløyemaskin for hvitfisk om bord. Løsningen som rederen har valgt er spesielt kjent fra USA. Der har det vært vanlig å fjerne gamle skrog, men la kjølen stå igjen. Derved har det ikke vært nødvendig med tillatelse til å bygge nytt. I tilfellet Piraja er det ikke en omgåelse av slike regler, men en ren og skjær fornuftig økonomisk tankegang som ligger bak valget.
Dette bildet gir et godt inntrykk av hvor mye større Piraja ble når det nye skroget kom på plass.
Skittfisk, pelagisk og reker
– Vi har kvote på sei, tobis, kolmule, øyepål, NVG-sild, nordsjøsild og makrell. Vi har også konsesjon på rekefiske. Når vi ikke fisker etter pelagisk fisk for konsum, sei eller industrifisk, vil vi tråle etter reker. Vi venter på å få installert et helt nytt og automatisk system for håndtering og koking av reker. Dette skal produsenten først vise frem på fiskerimessen DanFish i neste uke. Så skal vi ved anledning tilbake til Danmark for å få det som gjenstår installert, sier Pettersen, og fortsetter:
- Ikke bare var den gamle hovedmotoren fortsatt god, men den var også under den magiske grensen for NOX-avgift. Det var derfor økonomisk fornuftig å beholde motoren, sier Pettersen.
Her er det nye skroget ferdig og Piraja fremstår på utsiden som et helt nytt fartøy.
Hjem for å ta makrellen
Fra Hirtshals skulle fartøyet hjem for å ta om bord trål. Først skal det fiskes makrell. Båten har en liten kvote på snaut 180 tonn. Deretter gjelder det å bruke tiden effektivt for å få tatt resten av kvotene. Det blir neppe til at de klarer å få tatt seikvoten i år. Til det har for mye av året gått med til å få ”på seg et nytt skrog”.
Når denne utgaven av Kystmagasinet når leserne, har Piraja allerede gjort flere fangster. De tok makrellkvoten på en tur. 360 tonn ble meldt inn 13. oktober. Makrellen ble tatt rett vest av Shetland og levert til Egersund Seafood. Tre dager senere kunne Piraja melde inn 100 tonn nordsjøsild, tatt sørøst av Shetland. Også denne fangsten ble levert til Egersund Seafood.
Foretrekker Egersund
- Vi leverer stort sett alle våre fangster i Egersund. Pelagisk fisk til konsum går til Egersund Seafood, mens sei og annen hvitfisk leveres til Fonn. Egersund Sildoljefabrikk får mye av fangstene av industriråstoff. Vi har valgt å levere i Egersund da vi finner kapasiteten der god nok for oss. Vi har heller ingen grunn til å klage på prisene, sier Pettersen. De har med andre ord valgt en annen strategi enn for eksempel fartøyet Gollenes, som i første rekke leverer sine fangster i Hanstholm.
Kystmagasinet har mottatt en bildeserie som viser hvordan arbeidet rent teknisk ble foretatt. Ombyggingen er ikke mer komplisert enn at dette kanskje er en løsning andre fartøyer med god nok maskinkapasitet, men med for liten bredde og lengde, som alternativ til nybygg. Det er også et spørsmål om hva de eventuelt kan få ved salg av sitt gamle fartøy. Mindre industritrålere er det et begrenset marked for både i Norge og i Norden ellers. Større fartøyer er det et bedre marked for.
Nyutviklet rekekokeri
Det kan være vanskelig å hevde at Piraja ikke er like god som et nytt fartøy. Den litt ukonvensjonelle løsningen har ikke påvirket verken komfort eller sikkerhet på noen negativ måte, mener Pettersen. Overbygg, alle dekk, skrog og tanker er nytt, mens ustyret er i stor grad som før. I løpet av november skal Piraja etter planen til Danmark for å få installert et helt nytt rekesorteringssystem og rekekoker om bord. Utstyret, som leveres av det danske firmaet Intech, ble vist frem som en verdensnyhet på fiskerimessen Dan Fish International i Aalborg i oktober.