Fartøyet ble overlevert fra Karstensens Skibsværft A/S i Skagen i slutten av september. Gollenes eies av rederne Asbjørn Ose og Frode Kvalsvik gjennom rederiet Kvalsvik & Ose PR Ans på Herøy i Møre og Romsdal. Det nye fartøyet er ikke bare utstyrt for effektiv fangsthåndtering av industriråstoff, men er også for å få full utelling for bifangst.
Nye Gollenes har blitt et vakkert fartøy. Carstensen Skibsværft.
- Vi har med gamle Gollenes levert mye i Hanstholm. Der kan vi levere til fiskemelfabrikk, samtidig som vi også kan levere bifangst til fiskeauksjonen. Når det er snakk om store kvantum med sei er Hanstholm det absolutt beste stedet i Nordsjøområdet. Det er ingen steder i Norge som normalt kan konkurrere med Hanstholm når det skal leveres industriråstoff og samtidig skal forsøkes å få en god pris på bifangsten, sier skipper og medeier Frode Kvalsvik til Kystmagasinet.
For å få god utnyttelse og pris for sei og annen bifangst har det blitt installert en rullesorteringsmaskin og tre sløyemaskiner på fabrikksdekket under bakken. Fisken kommer rett fra fiskepumpen direkte fram til avsilingskassen hvor den skilles fra industrifisk, for så å gå ned i fabrikken.
Frode Alsvik er skipper og en av to redere som eier Gollenes. Han har fått seg en effektiv ”skittfisktråler” som skal gjøre sei til gull.
Mannskap på fem
Om bord i det nye fartøyet er det ni lugarer med 14 køyeplasser. – Det er god plass, sier Kvalsvik som kan fortelle at de bare blir fem mann om bord. Ifølge Kvalsvik holder det rikelig med den type fiske fartøyet skal drive, og ikke minst siden fiskepumpingen er forenklet ved at den foregår akter. Pumpes det midtskips blir det masse springing på mannskapet. Nå skjer mye på et lite område akter, noe som gjør at et mannskap på fem lett mestrer oppgavene.
For å drifte skipet har rederiet to mannskap som skifter hver måned. Siden fiske stort sett foregår om dagen, kan tre eller fire av mannskapet sove samtidig.
Skrog bygget i Polen
Skroget er bygget ved verftet Northern Shipyard, Rementowa S. A. i Gdansk i Polen. Det ankom Skagen 4. april, og har i løpet av et halvt år blitt utstyr ved Karstensens Skipsvært, som også har designet fartøyet. Dette er en fartøydesign som skipsverftet har hatt stor suksess med. For øyeblikket bygges Paula, en pelagisk tråler med samme design for et irsk rederi. Skipsdesignet er ifølge verftet enkelt og basert på godt utprøvd teknologi. Blant søsterskipene er også danske Cattleya og Strømegg.
Fra sjøsettingen av skroget i ved Northern Shipyard, Rementowa, i Gdansk i april. Foto Northern Shipyard/Karstensen Skibsværft.
Kostnadseffektive løsninger
- Skipsdesignet skiller seg en del fra det som norske verft og designere tilbyr. Gollenes har en pris på cirka 130 millioner kroner. Hadde vi valgt mer avanserte løsninger med dieselelektrisk drift, avsilingskasse produsert i Norge, norske fiskepumper osv, ville prisen raskt blitt mange millioner høyere. Mange redere foretrekker rimeligere, men effektive skip med velkjent teknologi. Dette er en av fordelene ved fartøyene vi designer og bygger, og nok en av årsakene til at ordrebøkene har vært ganske fulle i tider hvor andre fiskebåtverft nok ikke har hatt like mye å gjør, sier skipsingeniør Kent Damgaard ved Karstensens Skipsværft til Kystmagasinet.
Skroget er bygget med to gjennomgående dekk, hoveddekk og shelterdekk, samt akterdekk og båtdekk. Styrhus, skorsteiner, båtdekk og master er bygget i aluminium. Under hoveddekket er skroget inndelt i vanntette rom; forepeak, baugpropell og sonarrom, brennstofftanker, RSW-lasteseksjon bestående av åtte RSW-tanker med sentralt RSW-pumpe- og manifoldrom og maskinrom.
Hovedmaskinen er levert av Man Diesel og Turbo. Den er laget ved fabrikken i Fredrikshavn, tidligere bedre kjent under det danske navnet Alpha.
Gollenes har to trålvinsjer, tromler og annet hydraulisk dekksutstyr fra Rapp Hydema, mens kraner er levert av Triplex. Nesten alt utstyr er lokalisert akter, på eller over tråldekket, som har to hekkporter som åpnes og lukkes hydraulisk. Trålgalgen er rigget med to trålblokker.
Fokus på driftssikkerhet
Maskineriet om bord består av en Man Diesel Turbo (Alpha) 9L27/38 med en ytelse på 2999 kW ved 800 rpm. Propellanlegget er også levert av Man Diesel. Propellens diameter er på 3,6 meter. Det samme er reduksjonsgiret som er av typen Man Diesel & Turbo (Alpha) AMG28, 50VO30. Til akslingen er det koblet en vannkjølt akselgenerator av type A van Kaick med en ytelse på 1650 kW/2063 kVA. I tillegg har Gollenes tre Scania DI16 hjelpemotorer med en ytelse på 445 kW hver. Det er også et Scania DI12 havneaggregat med ytelse på 215 kW.
Denne konstellasjonen av hoved- og hjelpemotorer er laget med følgende filosofi, opplyser verftet: - Det er montert ett kraftuttak på hovedgiret. Dette kan kobles fra, og er beregnet på primær drift av fartøyet sin strømforsyning. Er det behov for ytterligere strømforsyning har fartøyet tre generatorer og en havnegenerator som kan driftes parallelt ved behov. Et Power.Management-System administrerer kraftforbruket, og starter eller stopper generatorer automatisk.
Avsilingskassen på dekk er laget av Karstensens Verft.
Under fiske, hvor det hydrauliske anlegget er mer eller mindre i kontinuerlig bruk, vil akselgeneratoren være koblet inn. Når det er bruk for full kraft på vinsjene vil det normalt ikke være bruk for full ytelse på hovedmotoren. Den vil derfor brukes til fremdrift og strømforsyning. Det er således ikke nødvendig å starte hjelpemotorene. Det elektriske systemet er bygget slik at hjelpemotorene kan kjøres parallelt og alene forsyne skipet med nok strøm. Dette gir svært god driftssikkerhet.
Det er også montert en roterende omformer, slik at fartøyets frekvens kan variere mellom 50 og 60 Hz. Dette gir mulighet til å senke omdreiningshastigheten på hovedmotoren med 17 prosent.
Sammen skal disse løsningene sikre et lavt brennstofforbruk og god driftsøkonomi, opplyser verftet. Dette er tekniske løsninger som allerede er utprøvd på flere søsterskip til Gollenes. Styremaskinen er levert av Tenfjord og har typebetegnelsen SR642-FCP. Både akter og fremme har fartøyet sidepropeller med en ytelse på 595 kW, levert av KaMeWa.
Mye fra Furuno
Gollenes er uten tvil et prestisjeprosjekt for Furuno. Oppe på broen er det svært lite annet enn utstyr fra Furuno å se. De har levert en komplett elektronikkpakke.
- Grunnen til at vi valgte Furuno som elektronikkleverandør er en kombinasjon av tre faktorer; Furuno produktene vi har i dag er vi meget fornøyde med - de er veldig stabile. Totalløsningen vi kom frem til var perfekt for oss, og Furuno var konkurransedyktige på pris, sier Kvalsvik.
Furuno har levert en pakke bestående av Trålsonar TS-337, Tecdis, Lavfrekvens Sonar FSV-30S, Høyfrekvens sonar FSV-84, Radar FAR-2117 BB og en Radar FAR-2137S BB. I tillegg har Scanmar levert en trålmonitor av typen Scanmar Scanbas.
Nesten hjemmekoselig, og god plass. Spesielt når det bare trengs et mannskap på fem personer for å operere fartøyet.
Gode kvoter
Gollenes erstatter ikke noe gammelt utslitt fartøy, men en 51,9 meter lang tråler bygget ved Egersund Mekaniske Verksted i 1999. Dette fartøyet er solgt til Sverige og heter nå Clipperton.
- Vi har bra med kvote på båten. Når vi nå har fått foretatt en del uttesting utenfor Skagen, vil vi gå til Fosnavåg. Deretter skal vi til Egersund Trål for å ta om bord trålutstyr. Vi har en kvote på cirka 700 tonn makrell som vi må få tatt snarest. Dette er ingen stor makrellkvote, og er en viktig årsak til at vi har valgt og bare fiske med trål. Vi er nok også den første norske tråleren som er bygget og levert for pumping akter. Det finnes trålere som er ombygget til å kunne gjøre det samme, forteller Kvalsvik.
I år har Gollenes en kvote på 480 tonn kolmule, 2291 tonn lodde, 671 tonn makrell, 3373 tonn NVG-sild, 3950 tonn tobis og 1500 tonn øyepål og 400 tonn sei sør for 62. breddegrad. Fartøyet er med andre ord godt strukturert for et svært lønnsomt fiske.
Fristende seipriser
Ved auksjonen i Hanstholm, hvor Gollenes har vært en tro gjest i flere år, har prisene på sei vært svært høye i senere tid. I de første ti dagene av oktober har man oppnådd helt opp mot 20,50 danske kroner per kilo. Selv på en dag som 10. oktober, da det var hele 112 tonn som ble utbudt, lå prisene fra 12,94 til 19,50 kroner per kilo. Det skal ikke mange tonnene med bifangst av sei før det blir snakk om store verdier. Normalt øker prisen på sei i Danmark utover høsten når mange danske fartøyer har tatt sin seikvote. Gollenes har fortsatt 120 tonn igjen på seikvoten.