Nye Nesejenta forlot Vestværftet i Hvide Sande, Danmark, torsdag 10. november. Den rakk en liten tur innom Båly ved Lindesnes, hvor den ble døpt. Når dette skrives har fartøyet vært innom Bergen og Rørvik på vei nordover, og når dette skrives ligger de i Kamøyvær i Finnmark og losser sin første fangst etter fire døgns fiske.
Messen er stor og flott. Ikke lett å se forskjell på sammenlignet med mye større fartøy. Foto Vestværftet.
- Vi har fisket i tre døgn og kan levere 35 tonn sløyd og hodekappet torsk. Fartøyet har fungert helt som forventet, sier en fornøyd skipper, Kjetil Fjeldskår, på telefon til Kystmagasinet. De hadde litt dårlig vær på den første turen til havs, men fisket har likevel gått bra.
Godt fartøy gir godt mannskap
Det nye praktfartøyet er 32,4 meter langt og ni meter bredt. Det er uten tvil Sørlandets, og mest sannsynlig landets flotteste garnbåt. Her er det god plass, og ikke minst god komfort for mannskapet, på linje med langt større fiskefartøy.
Broen er laget for både trivsel og full kontroll og oversikt over det som skjer.
- Skal vi få gode mannskaper må vi tilby gode forhold. Det er sterk konkurranse om de beste fiskerne, sier August Fjeldskår, en av de tre rederne som eier fartøyet. Han eier Nesejenta sammen med sin sønn Kjetil Fjeldskår og Reidar Svendsen, alle fra Båly i Spangereid, i Lindesnes kommune. Kjetil Fjeldskår og Jo Steinvik bytter om å være skipper på fartøyet.
Den opprinnelige planen var at Nesejenta (som da var under bygging) skulle erstatte Nesebuen, en 27,75 meter lang garnbåt bygget i 1965. Men før de fant kjøpere til det gamle fartøyet, dukket det opp kjøpere til den nesten nye Nesejenta, som ble bygget ved samme verft som dagens nybygg, i 2008. Dermed skiftet byggeprosjektet fra Nesebuen til Nesejenta.
Messe og salong er rommelig og stor. Det er lagt vekt på komfort og trivsel, noe som gjør det letter å få tak i godt mannskap.
Ifølge Kjetil Fjeldskår fant de da ut at det var mer fornuftig å flytte noe kvote fra Nesebuen til Nesejenta, samtidig som Nesejenta ble solgt med noe kvote til nye eiere. Det var en bedre løsning enn å bli sittende med to nye fartøy. Nå har de et fartøy som i følge skipsregisteret har følgende rettigheter: 432 tonn torsk, 113 tonn hyse og 160 tonn sei nord for 62. breddegrad, samt 676 tonn torsk i Nordsjøen.
Ifølge Fiskeridirektoratet har fartøyet over 100 tonn hyse, nesten hundre tonn torsk og litt over tretti tonn kvote igjen nord for 62. breddegrad. I Nordsjøen gjenstår over 330 tonn torsk. Fartøyet vil neppe ha mulighet til å fiske hele kvotene i år.
Hovedmotoren synes ikke særlig stor i maskinrommet. Det er en Cummins med ytelse på 990 hestekrefter. Det er mer enn nok, samtidig som den er under grensen for NOx-avgift.
Fikk cirka 35 mill
- Det nye fartøyet er nesten en kopi av den forrige Nesejenta vi bygget. Forskjellen er stort sett at den har blitt lenger og bredere, sier Kjetil Fjeldskår til Kystmagasinet. Ekstra lastekapasitet kommer godt med når det er godt fiske. Fartøyet har i dag en lastekapasitet på 75 tonn.
Siden de har fått solgt den bare tre år gamle Nesejenta, får de betalt kraftig ned på lånet til det nye fartøyet. Hva de fikk for det brukte fartøyet som ble solgt sammen med noe kvote, er det enighet med kjøper om og ikke fortelle.
Fisken kommer sortert ned i lasterommet hvor den pakkes og veies i kasser.
Pakker fisken ferdig
Fartøyet er utstyrt med en Baader 161 for sløying og hodekapping. Fisken blir sortert etter størrelse, og kassene veid fortløpende. Når sesongen er over utenfor Finnmark går Nesejenta til Nordsjøen for å fiske der. Fisken losses da normalt ved mottaket i Båly ved Lindesnes og sendes videre med bil til auksjon i Danmark.
I en periode på rundt tjue år har fisken blitt solgt på auksjonen i Hanstholm, mens den det siste halvåret har blitt solgt gjennom auksjonen i Thyborøn. Det er i følge August ikke avgjort hvor de skal selge fisken etter nyttår. En stor del av fangsten sendes med lastebil fra Båly til auksjonen i Danmark.
Lasterommet på 250 kubikk har kjøling. Her er det plass til cirka 75 tonn pakket fisk.
- Vi har solgt fisk gjennom danske auksjoner i 20 år. Dagens Nesejenta er femte båt med dette navnet. Danskene er flinke på det europeiske fiskemarkedet, og det nyter vi godt av. God ferjeforbindelse fra Sørlandet til Danmark gjør det lett å få sent fersk fisk raskt til auksjonene, forklarer August. Fisken til Nesejenta er ferdig sortert når den losses. Det gjør at den ikke trenger ompakking, noe som gir bedre kvalitet, og innsparing i både tid og penger.
Mannskapskrevende
Garnfiske er mer mannskapskrevende enn notfiske. Når det fiskes sei kan de være ni mann om bord. Fisken skal tines fra garna og den skal bløgges, sløyes, sorteres og pakkes. Skal man være konkurransedyktig på rekrutteringssiden i dag, kreves det at man kan tilby både god lønn, og ikke minst god komfort om bord på fartøyene, og spesielt på fartøyer som dette, hvor det er lange skift, og i perioder lite fritid.
Byssa er både praktisk, og interiørmessig fin.
Når mannskapet oppholder seg i salongen og i messa på Nesejenta, er det lite som er forskjellig fra en stor notbåt. Det er plass til ti personer i messa, og nesten like mange i salongen. Byssa er stor og moderne, og det finnes selvfølgelig et stort kjølerom for oppbevaring av proviant. Normalt settes garna på natta, mens haling skjer på formiddagen. I praksis blir det, med litt pluss/minus, 12 timer på og 12 timer av for mannskapet.
Godt utstyrt
Fartøyet vil normalt drifte med 700 garn, hver på 35 meters lengde. Hvor lange lenker man bruker på hver setning varierer kraftig etter type fiske. Fisker de i nærheten av vrak kan det være snakk om lenker på bare fem garn.
En Baader 161 sløyer og hodekapper fisken.
Nesejenta er tegnet av Vestværftet i Hvide Sande. Skroget er bygget i Gdansk i Polen og utrustet ved Vestværftet. Valget av det danske verftet forklarer August på denne måten:
- Vi bygget forrige Nesejenta her. De gjorde et godt arbeid. Verftet har dyktige medarbeidere som leverer kvalitet, og det er få verft som bygger fartøyer i denne størrelsen. I hvert fall er det få verft i sør, forklarer August.
Nye Nesebuen har lugarplass til ti. Den har bunkerstanker på til sammen 60 tonn, noe som er rikelig for en garnbåt. Lasterommet er på 250 kubikk. Men en del av rommets kapasitet opptas av pakkeanlegget.
Garnhaleren er solid, noe som trengs når 700 garn skal opp rakst og effektivt for å sikre kvaliteten på fisken.
Fremdriften besørges av en 12-sylindret Cummins KTA 38 på 990 hestekrefter. Dette er rikelig med krefter for en garnbåt, samtidig som den er under grensen for at fartøyet blir omfattet av NOx-avgift. Nybygget har også to aggregater av typen Cummins 6 CTA, hver med en ytelse på 170 kW.
Hyrdaulisk utstyr er levert av Thyborøn Skibs og Motor AS, mens garnhaler, hydraulisk skyteluke, garnflytter og garngreier er levert av danske Net-op. To 160 hk hydraulisk drevne trustere akter og i baug sørger for gode manøvreringsegenskaper, noe som er en stor fordel ved garnfiske.
Vaskekarene sørger for effektiv vask ved hjelp av luftbobler.
I tillegg til at fartøyet er utstyrt for god komfort og gode manøvreringsegenskaper, har nybygget eget kjøleanlegg for lasterom og to ismaskiner. Et komplett anlegg for bløgging, sløying, vasking, sortering og pakking er levert av BoaTech i Hanstholm. I dette anlegget inngår blant annet en Bubble Jet fiskeskyller laget av TDC Holland, og som tidligere nevnt en Baader 161 sløye- og hodekappemaskin.
Båten er utstyrt med to garngreiere, og mange garnbinger for å kunne fiske fleksibelt med ulike lengder på lenkene.
Nytt anker skal på plass. Det gir skipper Jo Steinvik (t.v) og reder August Fjeldskår anledning til å teste vinsjene.
Fisken blir veid og sortert etter størrelse og kvalitet, klar til å selges på auksjon i Danmark.